Sortsbeskrivelser Syriner

Sortsbeskrivelsene er vår eiendom og forbudt å distribuere eller kopiere, helt eller delvis.
© Copyright: lilacland.no/A.J. Landsnes.

Litt om farger, og hvordan vi oppfatter og beskriver farger
Det hersker liten tvil om at blomsterfarger oppfattes svært forskjellig, og fargevalørene hos syriner har til alle tider vært gjenstand for misforståelser. For å sette det på spissen: jeg har hørt kunder i planteskolen omtale én og samme syrin som henholdsvis rød, fiolett eller blå. Uansett blir det helt galt.

Det avgjørende er på hvilket stadium blomstene betraktes. De innerste knoppene i blomsterstanden springer først ut, – deretter de resterende i tur og orden. Under dette forløpet skjer det gradvis en påfallende forvandlig i fargenyanse. I sortsbeskrivelsene har jeg derfor lagt litt flid i å beskrive utvikling i fargenyanser fra knopp til utsprungen blomst.

Litt om farger og foto
Ytre forhold som jordkvalitet og pH har også stor innvirkning på fargene. Og ikke minst temperatur og værlag forøvrig. Om det er sollys eller overskyet kan ha stor betydning for hvordan fargene blir gjengitt på bilder. For de som er vant til foto og redigering på et visst nivå: her snakker vi selvsagt om hvitbalanse og fargetemperatur, parametre som bare ihuga entusiaster har god greie på. Akkurat dette er svært kritisk for en betydelig del av fargevalørene hos syriner. Derfor finnes det faktisk svært lite gode bilder av syriner på internett såvel som i bøker om emnet.

Valg av sort
Å finne en enkelt busk er oftest et greit valg, – det kan de fleste få til basert på sortsbeskrivelse og litt råd med på veien. Men å kombinere sorter er en helt annen sak. Man kan selvsagt gjøre det på enklest mulig vis, og velge hvit pluss en eller annen nyanse lilla. Men straks man har ambisjoner om å bruke flere sorter blir det mer vrient, enten det står mellom å kombinere farger i vulgaris-gruppen eller å prioritere forlenget blomstringstid ved bruk av S. x hyacinthiflora. Her snakker vi om blomsterstander som er lette og luftige, eller tykke og gedigne. Enkle, halvfylte eller fylte blomster. Og hårfine fargenyanser.

Etter flere tiår med produksjon og salg av et stort sortiment edelsyriner har jeg erfart at det å sette sammen sorter dels er en kunst for viderekomne, og jeg blir bare mer ydmyk med årene. Jeg anbefaler derfor de som ønsker spesielt smakfulle kombinasjoner å bruke oss for det vi er verdt. Når man har arbeidet tett med vekstene gjennom sesong etter sesong over mange år, samt prøvd og feilet, – får man et kresent blikk for hva som fungerer.

Mørke sorter har et godt rykte, særlig blant eldre hageeiere, men bør såvidt mulig ikke benyttes alene eller som et hovedelement. De gir en mye finere effekt om de brukes i mindretall og pakket inn av mange busker i duse farger. Hvis det plantes hekk, syrinlysthus eller flere grupper bør man normalt ha dominans av sorter innenfor den blålilla skalaen. Hvite og sart rosa sorter er alltid nyttige, uansett sammenheng; de står godt sammen med det meste og synes godt også i tusmørke; akkurat det er det kanskje få som tenker på.

Et greit råd ellers er å bruke dels enkle eller halvfylte sorter hvis buskene i hovedsak skal betraktes på avstand. Fylte sorter kan ha sin største verdi hvis man skal ha dem nær en sitteplass eller innkjørsel. Men alle disse tips må sees som det det er, – helt generelle tilrådinger, og på ingen måte en streng fasit for bruk av sorter.

Sortsbeskrivelser i Alfabetisk rekkefølge

Syringa vulgaris

Albert F. Holden. Attraktiv, velformet bred busk med prektig mørkegrønt bladverk. Enkle blomster i holdbar og uvanlig farge. Knopper purpurfiolette. Utsprungne blomster dyp blåfiolette med sølvaktig revers; karakteristisk skjeformede blomsterfliker. Lange, svært elegante, koniske blomsterstander. En av svært mange vakre og særpregede sorter fra John L. Fiala (1924-1990), forfatter av entusiastenes store og betydningsfulle referanseverk, “Lilacs”.

Albert F. Holden
Albert F. Holden
Albert F. Holden
Albert F. Holden

Ami Schott. Purpurrosa i knopp. Utsprungne blomster tettfylte, rosettaktige. Koboltblå med lysere revers; senere blekere blå. Prektige, tykke blomsterstander. “Hard to find” sort fra 1933; et av familien Lemoines mesterverk.

Angel White. Skinnende blankt og mørkegrønt bladverk. Enkle, silkeaktig renhvite blomster; på slutten med tilbakebøyde fliker. Blomstrer senere enn mange andre i gruppen, og avgir en sterk, fin duft. Riktblomstrende og pålitelig. Lettdyrket, grei sort; god i en frittvoksende hekk.

Angel White
Angel White

Atheline Wilbur. Relativt høy, kraftigvoksende sort med mørkegrønt bladverk. Knopper magenta til lavendelrosa, utsprungne blomster rosa med nyanser av rosenrødt og lavendel. Fylte, svært vakre. Blekner til nokså sart rosa under utviklingen. Store, eksklusive, tykke blomsterstander; fargespillet er vidunderlig, spesielt midtveis i blomstringen når mange nyanser sees samtidig. Sorten kan minne noe om ‘Krasavitsa Moskvy’, men er et nummer mer rosa. Bladverket kan under rette forhold oppnå gyldne høstfarger med noe innslag av rødt.

Atheline Wilbur
Atheline Wilbur

Avalanche. Staselig og særegen sort fra John L. Fiala. Busk med moderat høyde og fleksible, dels overbøyde og overhengende grener. Kremgule knopper. Meget store, enkle, skinnende hvite blomster i lange elegante blomsterstander. Fin duft.

Avalanche
Avalanche

De Miribel. Noe grovbygd semi-dverg. Lys purpurfiolette knopper åpner seg til lekkert blåfiolette enkle blomster. Blomstens indre har lysere detaljer som minner om et malteserkors. Lange, tette, koniske blomsterstander. En sjelden og noe kravfull Lemoine-sort med svært attraktiv farge.

Dwight D. Eisenhower. En av kultivarene signert Richard A. Fenicchia (1908-1997), ansvarlig for foredlingsprogrammet i Highland Park i Rochester, staten New York; i parken finnes en av verdens største og fineste syrinsamlinger, og årlig arrangeres syrinfestival. – Dyp lilla i knopp. Utsprungne blomster store, enkle, himmelblå; senere lekkert lyseblå. Svært store og tykke blomsterstander. Primula-aktige enkeltblomster med fem-seks fliker istedenfor de vanlige fire forekommer, av og til enda flere. Sorten krever gode vekstforhold for å yte sitt aller beste.

Edward J. Gardner. Knoppene er purpurrosa. De utsprungne blomstene er usedvanlig vakre. Halvfylte, stjerneformede, i en makeløs ensartet og dyp rosa valør; fargen blekner langsomt til helt lys rosa. Utvendige blomsterfliker er brede og avrundede, de innvendige smalere og vridde. Tykke blomsterstander med sterk og meget fornem duft. En av de vakreste av fylte rosa syriner, og definitivt annerledes enn alle andre. Sorten er kravfull, og ikke for alle. Bør plantes i god næringsrik jord og på utsøkt varm vokseplass i beste lavlandsstrøk; sone 2 og 3.

Edward J. Gardner
Edward J. Gardner
Edward J. Gardner
Edward J. Gardner

Edith Cavell. En av Lemoines beste hvite sorter, fra 1916. Kremgule knopper. Utsprungne blomster fylte, ren hvite. Svært lange, spisse, koniske blomsterstander. Av stor historisk betydning.

Émile Lemoine. Duftende, tettfylte, yndige små rosettblomster i middelstore, tette blomsterstander. Knoppene er rosalilla med lavendel skjær, utsprungne blomster sart rosa med lillarosa ytterside. Spesielt attraktiv når blomstene kan betraktes på kloss hold, f.eks. ved en gangsti eller sitteplass. Av stor historisk betydning; en av Victor Lemoine’s første fylte syriner (1889), og oppkalt etter sønnen Émile.

Flower City. “Hard to find” kultivar fra Highland Park og foredleren Richard Fenicchia. Navnet ‘Flower City’ refererer til byen Rochester. Purpurfiolett i knopp; utsprungne blomster store, enkle, blåfiolette med svakt sølvaktig revers. Primula-aktige enkeltblomster med fem fliker istedenfor de vanlige fire forekommer. Store, tykke blomsterstander.

Frederick Law Olmsted. Enda en sort laget av Richard Fenicchia; oppkalt etter den verdenskjente landskapsarkitekten Frederick Law Olmsted, som var en foregangsmann for utviklingen av moderne byparker i siste halvdel av det nittende århundre. – Dette er en semi-dverg, – en svært kompakt, velvokst busk. Nokså små, enkle hvite blomster, men sorten blomstrer utrolig rikt og årvisst. Blomster over hele busken, ifølge Fennichia selv “like a snowball”. Definitivt “hard to find”.

Krasavitsa Moskvy. I engelsktalende land ‘Beauty of Moscow’’; figurerer i handelen under forskjellige og tildels tvilsomme navn, og ofte galt stavet. Den har fått mye oppmerksomhet de siste 20-25 år, etter å ha blitt distribuert innen planteskolenæringen på nittitalet og omtalt i blader og bøker samt på utallige nettsteder. Den er frembragt i 1947 av den russiske foredler Leonid A. Kolesnikov (1893-1973) . Han har ellers laget en rekke andre glimrende sorter i mange storslåtte fargenyanser, men dette er den mest kjente. Det er en kraftig, robust busk med bred, grov, opprett og dels noe langbent vekst. Store, meget tykke blomsterstander med svært fin duft og et eventyrlig fargespill under utviklingen. Silkeaktig lavendelrosa knopper åpner seg til tettfylte, skinnende kremhvite rosettblomster med anstrøk av rosa og sart lavendel. Sorten er oppsiktsvekkende vakker, riktblomstrende og pålitelig. I tillegg hardfør og robust. Den opprette, ryddige veksten gjør sorten meget velegnet som hekkplante. Buskene setter imidlertid lite rotskudd hvis jordsmonnet er grunt og kompakt. Erfaring viser at sorten yter sitt aller beste i dyp, porøs og næringsrik blandingsjord. Da oppnås en enda mer tiltalende vekstform, og større og flottere blomster med mer mettede farger.

Krasavitsa Moskvy
Krasavitsa Moskvy
Krasavitsa Moskvy
Krasavitsa Moskvy

Macrostachya. Gammel og nokså ukjent sort fra 1874; av historisk betydning. Mørk rosa til rosa i knopp. Utsprungne blomster sart rosa, i lange, lette blomsterstander. Funnet i parken på Löfstad Slott i Sverige, og markedsføres under navnet Emilie Piper.

Margaret Fenicchia. Sort av Rochester strain oppkalt etter Richard Fennichia’s kone. Meget store enkle blomster. Purpurrøde i knopp; utsprungne blomster pastellaktig lys purpurfiolette, samlet i svært store blomsterstander. En mektig vakker syrin; hard to find.

Mechta. Riktblomstrende sort fra Kolesnikov i spesiell farge og stil. Iøynefallende og meget karakteristiske, skinnende rødlige knopper. Utsprungne blomster store, enkle, blålilla. Svært store og fyldige blomsterstander. Riktblomstrende og pålitelig.

Mechta
Mechta

Michel Buchner. Rosalilla knopper. Utsprungne blomster fylte, lys sølvaktig blålilla. Gammel sort fra 1885, – en av Lemoines første fylte sorter. Av historisk betydning.

Monique Lemoine. Bladverket er skinnende grønt. Kremhvite knopper. Store, lekkert fylte hvite blomster i tette, tykke klaser. Sterk, fin duft. Navnet kan lett forveksles med ’Mme. Lemoine’, en sort som har vært nærmest enerådende innen hvite edelsyriner i Nord-Europa i mange tiår. ’Monique Lemoine’ overgår den fullstendig i prydverdi og er én av flere gode sorter som med fordel kan erstatte den i markedet.

Monique Lemoine
Monique Lemoine

Nadezhda. Igjen en glimrende sort signert Leonid Kolesnikov. Purpurlilla knopper åpner seg til meget store, fylte, svært vakre blomster i lavendelblå nyanser; – innvendig lillablå, utvendig purpurlilla. Blomsterstandene er brede, tykke og tette. Vel middels sterk, fin duft. Robust, lettdyrket og meget hardfør hovedsort; kraftig, velvokst busk. Har vært en favoritt i planteskolen hos oss siden nittitallet. Fin å kombinere med ’Krasavitsa Moskvy’, spesielt i frittvoksende hekker og andre leplantinger.

Nadezhda
Nadezhda
Nadezhda
Nadezhda

Norrfjärden. Meget hardfør syrin funnet i Piteåtraktene i Norbotten, Sverige. Purpurrosa i knopp. Utsprungne blomster fiolettblå med lys purpur bakside; blekner under utviklingen til til lys blå. Blomstene er oftest halvfylte, men det forekommer også enkle og helt fylte enkeltblomster. Tette, koniske blomsterstander. Selve busken er kompakt, godt forgrenet. Informasjon fra svenske kilder gjennom en del år tyder på at sorten burde prøves i sone 6 og gode steder i sone 7, i ytterkant av det området vi vanligvis tilrår å plante edelsyriner.

Président Grevy. Gammel sort fra 1886; en av Lemoines første fylte sorter. Setter godt med rotskudd, og er en av de vulgaris-sortene som kommer tettest opp mot selve arten i hardførhet og vitalitet. Halvfylte til fylte blomster. Rødfiolette i knopp, senere ren blå med en nyanse mer lilla midte. Enkeltblomstene kan ikke måle seg i størrelse og skjønnhet med nyere sorter, men sorten har store pyramidale blomsterstander og god avstandseffekt. Den er riktblomstrende og svært velduftende, – i tillegg en flott busk som er robust og lettdyrket. Av stor historisk betydning.

Président Grevy
Président Grevy

Prairie Petite. Eiendommelig dvergsort som bare blir vel en meter høy og minst like bred. Magenta til purpurrosa knopper. Utsprungne blomster lavendel-lilla, i små og yndige, opprette blomsterstander; på slutten blekere lilla. Rund fin busk; har tendens til å bli så bastende tett når den er etablert at den helst bør tynnes annenhver vinter. Kan gjerne plantes i et bed med bunndekkestauder. Også meget anvendelig i plantekasse.

Prince Wolkonsky. Egenartet nyere sort i attraktiv farge. Knopper og halvt åpne blomster magenta til rosenrøde; utsprungne blomster fylte, i nyanser fra rosenrødt til lilla. Det unge bladverket har et fremtredende rødlig skjær. Krever varm, tidlig vokseplass og lang vekstsesong for å yte sitt beste; anbefales for gode steder i sone 2 og 3.

Sarah Sands. En høy, kraftig sort fra 1943, signert den amerikanske foredler Theodore A. Havemeyer (1868-1936). Purpurrød i knopp. Utsprungne blomster svært kararakteristiske; fylte, purpurrøde til purpurfiolette med skjeformede fliker og markert lysere revers. Store, tette blomsterstander. En av de siste kultivarene som kommer i blomst i vulgaris-perioden.

Sarah Sands
Sarah Sands

Sensation. Særegen tofarget syrin. Purpurrød i knopp, senere dyp purpurlilla med hvit rand. Enkle blomster i lange, elegante klaser. En kraftigvoksende, svært høy busk; kan gjerne kombineres med sorter som ‘Krasavitsa Moskvy’ eller ‘Znamya Lenina’.

Sensation
Sensation

Silver King. Rosalilla i knopp. Utsprungne blomster sølvaktig sart lavendel-lilla med en eksklusiv perleskimrende effekt. Lange tette blomsterstander. En kultivar med helt unik farge, og definitivt “hard to find”.

Sovetskaya Arktika. Særpreget hvit kultivar fra Kolesnikov. Kremhvite knopper. Utsprungne blomster ren hvite, halvfylte, nærmest stjerneformede. Lange, luftige, elegante blomsterstander. Etter hvert som den enkelte blomst springer helt ut vrir de spisse blomsterflikene seg og bøyer seg bakover.

St. Margaret. Kremhvite knopper åpner seg til vakre, fylte renhvite blomster. Lange, tette, koniske  blomsterstander. En av de vakreste fylte hvite syriner: fra 1956, signert Mary E. Blacklock, Rowancroft Gardens, Meadowvale, Ontario.

Victor Lemoine. Meget vakkert bladverk, mørkegrønt og nokså blankt. Lekkert tettfylte, rosettaktige blomster i lange, tykke blomsterstander. Lys fiolette i knopp, senere dyp lavendel-lilla med blå og rosa nyanser. Fargene kan variere nokså mye med værlag og vekstforhold. Sterk, fin duft. Noen dager senere i blomst enn mange andre vulgaris-kultivarer. Sorten er fra 1911, og er oppkalt etter syrinfaderen selv av hans sønn Émile. Like effektiv enten man bruker den solitært, i grupper eller som innslag i en berceau eller frittvoksende hekk. Har alt man kan forlange av en syrin, og enda litt til. Krever imidlertid meget gode vekstforhold for å yte sitt aller beste.

Victor Lemoine
Victor Lemoine

Yankee Doodle. Bred, tett semi-dverg. Tykke blomsterstander med store, enkle blomster, – mørk purpur i knopp, senere purpurfiolette. En av de mørkeste syriner som finnes. En av de mindre kjente sortene til John L. Fiala; synes å være sjelden å finne på denne siden av Atlanteren.

Yankee Doodle
Yankee Doodle

Wedgwood Blue. Bred, kompakt, svært attraktiv semi-dverg fra John L. Fiala. Lillarosa i knopp; utsprungne blomster har en lekker, klar indigo- til himmelblå farge; senere blekere blå. Enkle blomster i wisteria-aktig luftige, elegante, dels overhengende blomsterstander. Godt over middels sterk, fin duft.

Wedgwood Blue
Wedgwood Blue
Wedgwood Blue
Wedgwood Blue

Znamya Lenina. Svært fornem russisk syrinsort fra Leonid A. Kolesnikov; opprinnelse en gang i årene før andre verdenskrig. Dyp purpurrød i knopp, senere lekkert dyp magenta med overtoner av fiolett og kirsebærrødt. Blomsterflikenes bakside er blekere, mer purpurlilla. Enkle blomster i store, opprette, tykke blomsterstander som er svært vakre selv når fargen blekner og det går mot slutten av blomstringen. Vel middels sterk, fin duft. Danner en tiltalende, godt forgrenet busk. – En av de siste vulgaris-sorter i blomst, og en av mest imponerende mørke syriner som finnes. Utklasser de mørke syrinene som er vanlig solgt i hagesenterkjedene. De nydelige fargenyansene gjør den spesielt effektfull i samplanting med sorter som ‘Atheline Wilbur’ og ‘Krasavitsa Moskvy’. Mørke farger blir gjerne misforstått. De kan virke pompøse, i grått vær til og med dystre, når de brukes solitært. Men de kan være utrolig virkningsfulle som et moderat innslag; regelen her er at hekker og andre større syrinbeplantninger bør ha overvekt av sorter i pastellfarger.

Znamya Lenina
Znamya Lenina
Znamya Lenina
Znamya Lenina

Syringa x hyacinthiflora

Anabel. Holdbare, velduftende fylte blomster. Dyp purpurrosa i knopp. Utsprungne blomster først skinnende rosa; senere blekner fargen til sart rosa. Når mindre enn halvparten av blomstene har åpnet seg helt sees mange fargenyanser samtidig, og de lange, luftige blomsterstandene er da svært vakre. ‘Anabel’ er spesielt verdifull pga. tidlig og lang blomstring, – den første i blomst av våre hyacinthiflora-kultivarer. Mest attraktiv når blomstringen sees på få meters avstand. Robust busk, med noe grov men samtidig meget elegant vekst med dels overbøyde og overhengende grener. Det staselige mørk grønne bladverket kan oppnå fine høstfarger i gyllent, bronse og rødlige nyanser.

Anabel (S. x hyacinthiflora)
Anabel (S. x hyacinthiflora)

Asessippi. Signert Frank Leith Skinner (1882-1967), skotsk immigrant til Dropmore, Manitoba i Canada. Dyp purpurrosa i knopp, senere rosalilla. Enkle blomster i brede, luftige blomsterstander. Meget sterk og fin duft. Pålitelig og svært riktblomstrende. Tettvokst, meget rund og velformet busk. Bladverket kan under gunstige forhold få strålende høstfarger, overveiende i vinrøde nyanser.

Asessippi (S. x hyacinthiflora)
Asessippi (S. x hyacinthiflora)

Blanche Sweet. En robust hyacinthiflora fra John L. Fiala. Kraftig, tett vekst. Stive, nokså tykke skudd og grener, – opprette til utsperrede og overbøyde; helt forskjellig fra andre hyacinthiflora. Meget store enkle blomster med brede avrundede blomsterfliker. Store, brede blomsterstander, – mer kompakte enn vanlig for hyacinthiflora-gruppen. Rosalilla i knopp; fargen går langsomt over til en lekker, silkeaktig sart pastell-lilla. Eiendommelig og svært vakker sort med fin duft. Dertil robust og lettdyrket. En personlig favoritt. Det var vondt å reise fra de praktfulle buskene vi hadde i hagen i Asker, med et tusentalls tett teppe av Crocus tommasinianus ‘Roseus’ under.

Blanche Sweet (S. x hyacinthiflora)
Blanche Sweet (S. x hyacinthiflora)

Evangeline. Enda en sort fra Frank L. Skinner. Magenta i knopp. Utsprungne blomster fylte, i lavendelrosa nyanser. Langstrakte, luftige blomsterstander. Svært fin duft.

Lavender Lady. Bredvokst, trivelig rund busk med nokså kraftige grener. Bladverket er medium grønt med svakt blålig skjær. Dyp purpurrosa knopper utvikler seg til enkle lavendel-lilla blomster; på slutten mer rosalilla og med tilbakebøyde fliker. Fin duft. Riktblomstrende og pålitelig hyacinthiflora. Bladverket kan få høstfarger på en optimal vokseplass etter en lang og varm sommer med god avmodning.

Lavender Lady (S. x hyacinthiflora)
Lavender Lady (S. x hyacinthiflora)

Maidens’s Blush. En av svært mange fine hyacinthiflora fra Frank Leith Skinner; introdusert i 1966. Enkle blomster i store, brede blomsterstander. Skinnende dyp pastellrosa, senere blekere rosa, – meget eksklusive.  Middels sterk duft. I kjølig vær blir fargen mer intens rosa med lavendel skjær. Blomstene er av en slik skjønnhet at sorten bærer sitt navn med like stor honnør som den mer berømte albarose. Har en forholdsvis lang vekstperiode, og krever veldrenert jord og en tidlig og solvarm vokseplass. Bladverket kan oppnå høstfarger i nyanser av bronse til vinrødt.

Maiden's Blush (S. x hyacinthiflora)
Maiden's Blush (S. x hyacinthiflora)

Mount Baker. Bred, staselig busk; denne også fra Frank L. Skinner. Meget vakkert, blankt og mørkegrønt bladverk som kan oppnå gul høstfarge. Enkle snøhvite blomster i elegante blomsterstander. Bemerkelsesverdig fin duft, sterk og pikant. Svært riktblomstrende med blomster over hele planten, enkelte år i slike mengder at bladverket knapt er synlig. Perfekt partner for andre hyacinthiflora-sorter, enten det er i buskas i en skråning eller som innslag i en frittvoksende hekk.

Mount Baker (S. x hyacinthiflora)
Mount Baker (S. x hyacinthiflora)

Pocahontas. Enkle blomster i luftige blomsterstander. Mørk purpur i knopp, senere dyp purpurfiolette. Sterk og meget fin duft. Tett, rund busk som ligner på søstersorten ‘Assessippi’. Stiller større krav til drenert vokseplass enn andre hyacinthiflora, – kan gjerne plasseres i en varm og solrik skråning. Det særs mørkegrønne bladverket kan under de rette forhold oppnå praktfulle høstfarger i burgunderrøde nyanser.

Sister Justina. Enda et mesterverk fra Frank L. Skinner. En favoritt i syrinsamlingen i Arnold Arboretum. Opprett busk med skinnende, dyp grønt bladverk. Velduftende, enkle hvite blomster. Elegant sort som i store trekk minner om ‘Mount Baker’, med alle dens kvaliteter.

Syringa pubescens ssp. patula

Miss Kim. Dette er en opprettvoksende, bred, rund og nokså fast busk med tiltalende grenbygning; nærmest en litt stor dvergsyrin. Anbefales å holdes på vel 150 cm. Bladverket er attraktivt mørkegrønt, – bredt lansettformet til eggformet, oftest markert tilspisset og med lett bølget rand. I juni, etter vulgaris-sesongen, kommer masser av små blomster i lette, parstilte koniske blomsterstander. Blomstene er dyp purpur i knopp, senere lavendelrosa. Fargen blekner til nesten hvit. Duften er sterk, krydret og ganske annerledes enn hos vanlig syrin.

Busken er lettdyrket og helt fri for skavanker, men krever som syriner flest en rimelig porøs, veldrenert og næringsrik jord. Blomstringen er overveldende og årviss under forutsetning av at vokseplassen er åpen og solrik. Sesongen avrundes med at bladverket antar høstfarger som kan variere fra gule og gulgrønne nyanser til vakkert rødlige under de rette forhold. På det aller fineste er fargene dyp burgunder til mørk portvinsrød.

‘Miss Kim’ er en super busk og anvendelig til mange formål. Solitær, små og store grupper, og ikke minst hekk. Som hekkplante kan den gjerne få en lett trimming umiddelbart etter blomstring, – dette går fint da denne syrintypen ikke har hissig nyvekst samtidig med blomstene slik som vanlig syrin. – I frittvoksende hekk og andre skjermplantinger kan den f.eks. kombineres med historiske buskroser og kompakte (semi-dverg) sorter av Syringa vulgaris.

Miss Kim (S. pubescens ssp. patula)
Miss Kim (S. pubescens ssp. patula)
Miss Kim (S. pubescens ssp.patula)
Miss Kim (S. pubescens ssp.patula)