Valg av sort
Når man skal velge sort (eller sorter) må man primært forholde seg til følgende:

  1. Hardførhet, dvs. at sorten er egnet i det lokale klima
  2. Størrelse
  3. Farge
  4. Blomstringstid

Det er vrient å angi høyde for planter, dette fordi folk har så forskjellig tidshorisont. Planter lever ikke slik som oss, – de slutter ikke å vokse, selv om noen kan «gå litt sakte» når jordsmonnet er spist opp etter mange år. Høyde i beskrivelsene er regnet 18-25 år etter planting, med utgangspunkt i gjennomsnittlig salgsstørrelse for hver enkelt sort. Vekstrate (antatt årlig tilvekst) er beregnet ut fra at voksested er nokså etter boka. Det meste handler da om å opparbeide et stort og bredt plantehull, og tilføre jordforbedring som gjør jorda porøs og samtidig senker pH til riktig nivå. Se vår anbefalte fremgangsmåte som er utførlig beskrevet i det generelle kapitlet, Presentasjon av slekten Magnolia. Der er det også informasjon om klima, voksested, oversikt over faguttrykk, og mye myer mer.

Her er en grov oppstilling som viser hvor store våre magnolia-sorter blir:

Gruppe 1. Små magnolia
Etter 8-10 år: høyde 125-150 cm, bredde 100-125 cm.
Etter 18-25 år: høyde 175-225 cm, bredde 150-175 cm.
sieboldii ‘Genesis’, M. stellata ‘Kikuzaki, M. stellata ‘Royal Star’, M. x loebneri ‘Encore’, M. x loebneri ‘Powder Puff’, M. x soulangeana ‘Satisfaction’.

Gruppe 2. Knapt middelstore magnolia
Etter 8-10 år: høyde 175-225 cm, bredde 150-175 cm.
Etter 18-25 år: høyde 250-300 cm, bredde 175-225 cm.
denudata ‘Double Diamond’, M. denudata ‘Jade Lamp’, M. kobus ‘Norman Gould’, M. kobus ‘Pseudokobus’, M. sieboldii ‘Colossus’, M. stellata ‘Centennial’, M. x loebneri ‘Alixeed’, M. x loebneri ‘Mag’s Pirouette’, M. x loebneri ‘Raspberry Fun’, M. x loebneri ‘Two Stones’, M. x soulangeana ‘Brozzoni’, M. x soulangeana ‘Lennei Alba’, M. ‘ Pegasus’, M. ‘Suishoren’.

Gruppe 3. Middels store magnolia
Etter 8-10 år: høyde 250-300 cm, bredde 200-250 cm.
Etter 18-25 år: høyde 325-400 cm eller mer, bredde 250-300 cm eller mer.
cylindrica ‘Bjuv’, M. denudata ‘Gere’, M. kobus ‘Rogow’, M. salicifolia ‘Iufer’, M. x loebneri ‘Ballerina’, M. x loebneri ‘Donna’, M. x loebneri ‘Leonard Messel’, M. x loebneri ‘White Rose’, M. x loebneri ‘Wildcat’, M. x soulangeana ‘Alexandrina’, M. x soulangeana ‘Rustica Rubra’, M.’Burgundy Spire’ (søyleform, kun høyde gjeldende), M. ‘Daybreak’, M. ‘Goldstar’, M. ‘Roseanne’, M. ‘Royal Splendor’, M. ‘Sundance’, M. ‘Sunsation’, M. ‘ Yellow Fever’.

Gruppe 4. Store magnolia
Etter 8-10 år: høyde 325-375 cm, bredde 250-300 cm.
Etter 18-25 år: høyde 400-475 cm eller mer, bredde 350-400 cm eller mer.
kobus ‘Isis’ (søyleform, kun høyde gjeldende), M. kobus ‘White Swan’, M. x loebneri ‘Merrill’, M. ‘Blushing Belle’, M. ‘Cotton Candy’, M. ’Galaxy’, M. ‘Joli Pompon’, M. ‘Red Baron’, M. ‘Rose Marie’, M. ‘Simple Pleasures’, M. ‘Wada’s Memory’, M. ‘Woodsman’.

I planteskolen hos oss former vi trærne som et smalt juletre, sånn at de i starten skal oppnå en nokså jevn konisk form. En rett, gjennomgående stamme, tett besatt med sidegrener helt nedenfra. På sikt vil dette gi velformede trær med bred kjegleform til eggform. Det kan være en fordel å passe på at treet fortsetter med en spiss topp, og at man eventuelt kan fjerne konkurranseskudd og skjære inn lange sidegrener som forstyrrer den jevne veksten. Tidspunkt for slik skjæring er ikke kritisk, men ettersommer og tidlig høst er best.

Et magnoliatre vil etter planting oppføre seg annerledes enn hos oss. Det vil i de aller fleste tilfeller vokse mindre i høyden, og istedenfor legge seg mer ut i bredden. Dette skjer gradvis, og resultatet blir gjerne som nevnt ovenfor: en eggform eller bred kjegleform, som en mellomting av en pen Abies eller en Pinus cembra. Trær som har passert 12-15 år eller mer vil ofte bli mer kuppelformet, av og til med større bredde enn høyde. Dette kan variere noe med sort; søyleformer er f.eks. unntatt fra regelen. Uansett kan veksten påvirkes ved lett justering; sterk skjæring er aldri å anbefale. Et tre som er relativt kompakt, uten alt for lange sidegrener, – er mye mer robust når det gjelder ytre påvirkning som f.eks. tidlig snøfall av våt snø. Det er en av grunnene til at vi er skeptiske til de buskformede salgsplantene av magnolia som selges i norske hagesentre.

Farge og blomstringstid
Innen magnolia er det så mye vakkert at det kan by på problemer å velge. Blant nye sorter som blir tilgjengelig er det gjerne for mye fokus på den enkelte blomst, og alt for lite på blomstermengde og samlet prydverdi. Dette gjelder ikke bare publikum, – det gjelder også folk som selger hageplanter. F.eks. har mange nyere kultivarer blomstring fra rett før bladsprett og videre utover noen uker. Mange slike blomstrer altså over en nokså lang periode, men man skal være klar over at de slett ikke har den overdådige blomstring som de tidlige sortene. Her må man velge, – man får ikke begge deler.

Selv vet jeg ikke om noe finere enn tidlige hvite sorter som blomstrer på bar kvist, – i hovedsak sorter av M. denudata, M. kobus, M. stellata eller M. x loebneri. Det er ofte så mye blomster at man nesten ikke ser grenene. Magnolia oversådd med hundrevis eller tusener av duftende velskapte blomster er det mest betagende syn i hele planteriket. Ingen over, – ingen ved siden.

De som velger etter farge, og ender opp med en sort som blomstrer etter de tidlige sortene, –  gir rett og slett avkall på det jeg mener er den ulltimate opplevelsen med magnolia. Her er en meget god løsning:

Plant en ekstra magnolia, ved inngangsparti, vegg eller terrasse. En yndig liten hvit sort som blomstrer på bar kvist. Da tenker jeg på de små tidligsortene i gruppe 1.Magnolia som ikke blir større enn en middels stor vanlig prydbusk: M. stellata ‘Kikuzaki’ eller ‘Royal Star’. M. x loebneri ‘Encore ‘ eller ‘Powder Puff’. Disse har duft, og er helt dekket av blomster hvert eneste år. – Alle har plass til en slik, selv i en ganske liten hage. Da får man i pose og sekk: magnolia-opplevelse på det aller beste, og et par uker lenger blomstringstid.

Fagterminologi – botanisk nomenklatur
Noen lesere vil kanskje irritere seg over at jeg konsekvent bruker vitenskapelige navn. Botanisk nomenklatur (navnsetting ifølge fagterminologi) er faktisk det eneste som gir mening på et visst nivå. Eksempel: Magnolia stellata ‘Royal Star’. Magnolia er slekt (lat. genus), stellata er art (lat. species) og ‘Royal Star’ er sort (kultivar, cv.). Hybrider, i botanisk sammenheng kryssinger mellom to arter, skrives f.eks. slik: Magnolia x loebneri. Alle botaniske navn skrives i kursiv.

Ettersom det er mest kultivarer (navnesorter) vi faktisk bruker i park og hage, blir det upresist, påtatt og ofte på grensen til useriøst å bruke norske navn. F.eks. kan jeg styre meg for litt banale navn som f.eks. praktmagnolia. Da er det bedre å bruke det botaniske navnet, Magnolia x soulangeana pluss det aktuelle sortsnavnet. – Se mer om faguttrykk i slutten av det generelle kapitlet om slekten Magnolia.

Sortsbeskrivelser i botanisk/alfabetisk rekkefølge

M. cylindrica ‘Bjuv’. Særpreget og yndig magnolia oppstått i den svenske magnolia-pionér Karl Evert Flinck sin hage i Selleberga, Bjuv, øst for Helsingborg, – fra frø av M. cylindrica høstet i Kina for Arnold Arboretum. Vakkert tre med høyde 3-4 meter. Ovalt til omvendt lansettformet bladverk, mørkegrønt og læraktig. Opprette, nokså små blomster med slank pæreform til vaseform. De er hvite, – utvendig med brede, dyp purpurfargede striper fra basis; stripene er sjattert over i den hvite bunnfargen, og avsmalnende mot tuppen av de 6 tepalene. April. Sorten ble registrert og introdusert i 1995 av den fremragende dendrolog Vicomte Philippe de Spoelberch, grunnleggeren av Arboretum Wespelaar i Haacht utenfor Brussel. Man er nå rimelig sikker på at dette ikke er en hybrid, men rett og slett en cylindrica med mer farge enn vanlig. Blomstene er uansett helt uimotståelig vakre. H3-4.

M. cylindrica 'Bjuv'
M. cylindrica 'Bjuv'

M. denudata ‘Double Diamond’. Høyde 2,5-3 meter. Lekker form av den noble Magnolia denudata; om opprinnelsen vet man lite annet enn at det er en klon fra Kina. Elfenbenshvite, halvfylte blomster med fin duft, 12-14 cm brede. Tidlig blomstring i april. En lun, beskyttet vokseplass er å anbefale. H3.

M. denudata ‘Gere’.  Dette er en vakker klon av denudata funnet av Joe McDaniel på en kirkegård i Urbana, Illinois. 3,3-4 meter høyt tre; nokså smal, opprett vekst, også med alderen. Blomstring et par-tre uker senere enn selve arten, – derfor ikke så utsatt for nattefrost. Blomsten er den typiske elfenbenshvite med slank, fornem begerform og sitronaktig duft. April-mai. H3

M. denudata ‘Jade Lamp’. Saktevoksende, godt forgrenet seleksjon av denudata med kompakt, smal kjegleform. Høyde 2,5-3 meter. Blomstrer rikt allerede på nokså små planter. Blomstene er store og fyldige, hvite med et hint av grønt ved basis, – og det er flere tepaler enn man finner hos selve arten. H3.

M. kobus ‘Isis’ (syn. ‘Maráczy’). Ny og interessant magnolia funnet som frøplante av M. kobus i Ungarn. Har stivt opprette grener og smal søyleform som gjør sorten glimrende egnet som gatetre og i bomiljøer hvor plassen er begrenset. Høyde 4-5 meter, bredde 1,5 meter. Hvite, typiske kobus-blomster, først vase- til liljeformet, – senere mer åpne, inntil 10 cm brede. April. Mye blomster allerede på små trær. Unge blader bronsefarget; fullt utviklede blader mørk grønne, elliptiske til ovale, spisse. Kan anvendes både som elegant oppstammet tre eller som ren søyleform med grener helt ned til bakken. H4.

M. kobus 'Isis'
M. kobus 'Isis'

M. kobus ‘Norman Gould’. Kultivar med opprinnelse i Wisley Garden, Royal Horticultural Society sitt hovedkvarter i Woking sør for London. Kompakt, moderatvoksende, nokså stivt opprett tre, 2,5-3 meter høyt. Middelstort, robust mørkegrønt bladverk; ovalt, markant rynkete. Tykke, pelskledde vinterknopper som er gullskimrende før de brister tidlig på våren. Koppformede, delikat renhvite blomster med 8-9 brede, avrundede blomsterblad; helt utsprungne blomster nokså flate. April. ‘Norman Gould’ synes å være mer enn middels næringskrevende, men er ellers hardfør, riktblomstrende og pålitelig. Blomstrer godt fra tidlig alder. Selv om den har vært svært lenge i handelen er denne fine sorten pussig nok lite kjent. H4.

M. kobus 'Norman Gould'
M. kobus 'Norman Gould'

M. kobus ‘Pseudokobus’ (syn. ‘Kobushi-modoki’). En form av kobus som er omgitt av nokså mye mystikk. Den opprinnelige planten ble funnet i 1948 på øya Shikoku, Tokushima, Japan. Det dreier seg om et moderatvoksende tre med noen trekk som har ledet til den noe spøkefulle omtalen “kobus på stereoider”. Høyde 2,5-3 meter. Stort, mørkegrønt bladverk; bredt ovalt og tilspisset. På bar kvist kommer 15-20 cm brede, renhvite blomster som først er traktformede, senere helt flate. 9-11 tepaler som er sirkelrunde til uregelmessig bredt spatelformet; på undersiden av og til med et svakt rosa skjær nær basis. April. H4.

M. kobus ‘Rogow’. Hardfør kobus-type fra Rogow arboret i Polen. Høyde 3-4 meter. Blomstene har 9-12 blomsterblad, og er først traktformede; senere mer åpne. Hvite med adskillig mer fremtredende purpurrosa striper utvendig enn hos selve arten. Fargen er sterk purpurrød ved basis av blomsterbladene, – stripene blir gradvis smalere og til slutt blek rosa lengst ut mot spissen. Duft! April. H4.

M. kobus ‘White Swan’.
Glimrende seleksjon av Magnolia kobus, utvalgt i Rogow arboret i Polen. Høyde 4-5 meter eller mer. Mye mer blomsterrik enn arten, og i motsetning til denne blomstrer den fra tidlig alder og årvisst. Ren hvit traktformet til liljeformet blomst med flere blomsterblad enn selve arten. Noen av de midtre tepalene er under utviklingen foldet i senter av blomsten, slik at den virker halvfylt. Duft! April. Robust bladverk, – elliptisk til ovalt, spisst. Dette er en glimrende kobus som er helt ukjent utenfor et lite fagmiljø i Polen. Et svært staselig og velformet, tettvokst tre. En av flere utmerkede kultivarer som med fordel kan velges istedenfor M. kobus var. borealis, den magnolia som av fagmiljøet på Ås dessverre har vært anbefalt som en spesielt god type for norske forhold. H4.

M. salicifolia ‘Iufer’. Sorten har opprinnelse i Iufer Nursery, Salem i staten Oregon, og er populær i Oregon og British Columbia. Røde støvdragere gjør de skinnende hvite blomstene spektakulære. Ca. 15 cm brede stjerneformede blomster med 9 nokså smale tepaler som er omvendt eggrunde, spisse. Duft med hint av sitrus. April. Flott tre med slank pyramidal vekst, 3-4 meter høyt. Blomstene viser tydelig slektskap med M. salicifolia, likeledes det smale bladverket. Blader og bark har markant anis-duft. H3-4.

M. sieboldii ‘Colossus’.
Utvalgt navnesort av M. sieboldii signert August Kehr; 2,5-3 meter høy. Den er større enn arten i alle deler av planten. Store, skålformede, svært vakre renhvite blomster med dyp rød til kastanjebrun midte. På samme busk sees både enkle og «fylte» blomster, – de siste med inntil 18-20 tepaler. Svært fin duft. Juni-juli, med et noe mindre flor på ettersommeren. Utpå høsten dekorative røde frukter. Krever halvskygge og veldrenert, noenlunde jevnt fuktig jord. Fungerer best i naturlig skog, i selskap med Rhododendron og woodland-vekster. For Rhododendron-entusiaster, samlere og hagefolk som «har alt». H4.

M. sieboldii ‘Genesis’. En annen sieboldii fra Kehr. Denne er en middels høy busk med tett forgrening; høyde 2-2,5 meter. I likhet med foregående sort har den både større bladverk og blomster enn selve arten. Blomstene er også her renhvite med rødlig midte. Juni-juli pluss ettersommer. H4.

M. stellata ‘Centennial’.
Prisbelønnet stellata-sort, introdusert av Arnold Arboretum i 1972 ved markeringen av 100-årsjubileet. 2,5-3 meter høyt tre; er med det en av de største stellata-kultivarer. Blomstene er hvite, gjerne med et anstrøk av rosa. De er 14 cm brede, med 28-33 tepaler, og har en spesielt vakker form. Fin duft! Har høy anseelse blant eksperter i arboreter og botaniske hager; dessverre ikke vanlig å se på denne siden av Atlanteren. H4.

M. stellata ‘Kikuzaki’.
En liten ballerina av en stjernemagnolia med svært tidlig og rik blomstring. Knappe 2 meter høy. Blomstene er først sart rosa, senere hvite. Små og yndige, 5-8 cm brede, skålformede, med 25-30 smale blomsterblad. Duft! April. Kan etter ønske formes som et lite tre eller en bred busk. Lun, varm vokseplass anbefales. H3-4.

 

M. stellata 'Kikuzaki'
M. stellata 'Kikuzaki'

M. stellata ’Royal Star’. En robust stellata med god hardførhet, Høyde 2,2-2,5 meter; som busk noe lavere. Knoppene er blek sølvaktig rosa. Hvite, 10-12 cm brede skålformede blomster med 25-30 smale blomsterblad. Duft! Tidlig blomstring i april, noen dager senere enn mange andre stellata. Middelstor, tettvokst og fingrenet, med typisk stellata-bladverk; langt, smalt, lansettformet til elliptisk. Opprinnelse fra planteskolen hos John Vermeulen & Sons, Long Island, NY, rett etter andre verdenskrig; introdusert i 1955. Nokså vanlig i handelen fra 80-tallet, og blant fagfolk lenge regnet som den mest robuste og hardføre stellata. Like attraktiv når den blir formet til en bred busk som et lite tre. Rik og årviss blomstring. Populær hovedsort som aldri svikter. H4.

M. stellata 'Royal Star'
M. stellata 'Royal Star'

M. x loebneri ‘Alixeed’. Nyere sort fra Brincka Cross Gardens i Indiana; noen steder oppført som en stellata, men det er defintivt en loebneri-kultivar. Fint lite tre, 2,5-3 meter høyt. Begerformede til skålformede blomster med mange, forholdsvis brede, opprette blomsterblad. Lys rosa, senere sart rosa. Sterk og fin duft! April. Blader elliptiske til ovale, mørk grønne, nokså blanke. Sorten er «hard to find», dvs. sjelden vare. H3-4.

M. x loebneri 'Alixeed'
M. x loebneri 'Alixeed'

M. x loebneri ‘Ballerina’.

En prektig loebneri-kultivar signert Joe McDaniel, Urbana, Illinois. Sorten var lenge en personlig favoritt. Den ble markedsført i Nord-Europa av den hollandske planteskole F.J. Grootendorst en periode på 80- og 90-tallet, men har senere blitt mer eller mindre borte. Sorten er i dag mest kjent som forelder til nyere loebneri-kultivarer. Det er en middelstor magnolia, i størrelse og karakter omlag som den mer kjente ‘Leonard Messel’; høyde 3,5-4 meter. Blomstene viser sterk dominans av M. stellata; de er hvite, med over 30 tepaler og et rosa anstrøk ved basis. Sterk, fin duft. H4.

M. x loebneri ‘Donna’.

En loebneri-sort som er lite kjent; synes kun å være distribuert i den mest seriøse faghandelen i noen få land. En uekte klon uten noen av sortens karakteristiske trekk er i omløp i Øst-Europa og Mellom-Europa. – Middelstort, spesielt fingrenet og velformet tre. Høyde 3-3,5 meter. Svært store og forførende vakre blomster. Flate, 15-18 cm brede, med 12-13 brede blomsterblad som blir tilbakebøyde mot slutten. Duft! April. Lange, prektige, dyp mørkegrønne blader. Elliptiske, spisse, – med mye tekstur og svakt bølget rand. Krever gode forhold: en særdeles velvalgt, tidlig og solvarm vokseplass, – pluss humusrik jord helt etter boka. Fremragende «hard to find» magnolia med loebneri-gruppens aller største blomster. H3-4.

 

M. x loebneri ‘Encore’.

Tettvokst, lubben nyere loebneri-sort fra August Kehr. 2-2,5 meter høy. Blomster med preg som en slags halvfylt stellata. Sart rosa i knopp. Utsprungne blomster med 20-25 nokså smale tepaler; disse er hvite med et hint av rosa i senter og base. Gullgule støvbærere. Duft! April. Foruten de sedvanlige endeknopper dannes også blomsterknopper langsetter grenene, – en egenskap som gir forlenget og usedvanlig rik blomstring. Kan formes som busk eller tre, avhengig av voksested og omgivelser. H4.

M. x loebneri 'Encore'
M. x loebneri 'Encore'

M. x loebneri ‘Leonard Messel’. Sorten har opprinnelse fra Nymans Garden i Sussex tidlig på femtitallet. De store blomstene har preg fra stellata. De er 12-13 cm brede, traktformede, med 10-12 båndformede tepaler; disse blir etter hvert tilbakebøyde etter som blomsten åpner seg helt. Knoppene er lys purpurrøde; åpne blomster utvendig purpurrosa, innvendig sart rosa. April. Blomsterfargen påvirkes noe av klima og temperatur, og kan bli mer intens i varmt vær. Lange, elliptiske, mørkegrønne blader; unge blader bronseaktig grønne. Fingrenet, tett vekst; som ungt tre med bred kjegleform, med alderen bredere og mer kuppelformet. Høyde 3,5-4 meter. – Usedvanlig hardfør, riktblomstrende og pålitelig sort. Har sparsomt med duft, men til gjengjeld mange andre kvaliteter, f.eks. blomster som tåler mer nattefrost enn andre sorter. ‘Leonard Messel’ er høyt verdsatt av fagfolk i hele den vestlige verden. En av de absolutt beste magnolia i handelen i dag, og et trygt valg også for uerfarne hagefolk. H4-5.

M. x loebneri 'Leonard Messel'
M. x loebneri 'Leonard Messel'
M. x loebneri 'Leonard Messel'

M. x loebneri ‘Mag’s Pirouette’. Svært populær nyere loebneri-sort fra Tetsuo Magaki i Japan; 2,5-3 meter høy. Kan formes som busk eller lite tre; bred, opprett vekst. Meget vakkert, elliptisk mørkegrønt bladverk med tekstur og lett glans; unge blader bronsefarget. “Fylte”, inntil 10 cm store, særpregede blomster med forfinet kamelia-preg; hvite med sart rosa base. Særdeles velskapte og symmetriske, med 25-30 tepaler, – de ytre er kortere enn de indre. Sterk og fin duft! April. H4.

M. x loebneri 'Mag's Pirouette'
M. x loebneri 'Mag's Pirouette'

M. x loebneri ‘Merrill’.
Den største av loebneri-kultivarene. Høyde 4-5 meter. Sorten har opprinnelse fra Arnold Arboretum, Boston, Massachusetts, – i tiden rundt annen verdenskrig. Hvite, 12-15 cm store skålformede blomster med 15 relativt brede tepaler. Lett duft. April. Bladverket er læraktig mørkegrønt, robust. Veletablert, svært pålitelig hovedsort som er brukt her i landet siden siste halvdel av 70-tallet. Det kan virke som om store deler av bransjen har mistet interesse for ‘Merrill’, men det er vel fordi de ikke følger med i timen, eller bare er opptatt av nyheter av varierende kvalitet. Vakre hvite magnolia-blomster går heldigvis aldri av moten. Under solåpne gode forhold en staselig eggformet “bamse” av et tre; med alderen bredere og mer kuppelformet. En slik står hos Karl Lalid ved Suldalsvannet, – trolig landets flotteste eksemplar. ‘Merrill’ er en av flere utmerkede kultivarer som med fordel kan velges istedenfor M. kobus var. borealis, den magnolia som av fagmiljøet på Ås dessverre har vært anbefalt som en spesielt god type for norske forhold. H4.

M. x loebneri 'Merrill'
M. x loebneri 'Merrill'
M. x loebneri 'Merrill'

M. x loebneri ‘Powder Puff’.
Knapt middels stor og helt super magnolia fra den nye generasjon loebneri-sorter. 2,2-2,5 meter høy. Søstersort av ‘Encore’. Vakre, «fylte», pomponaktige hvite blomster med 18-25 tepaler. Duft! April. Tett forgrenet stor busk eller lite tre med meget kompakt vekst; en av de mest velformede magnolia vi har i planteskolen. Robust mørkegrønt loebneri-bladverk; elliptisk, spisst. H4.

 

M. x loebneri 'Powder Puff'
M. x loebneri 'Powder Puff'

M. x loebneri ‘Raspberry Fun’. Høyde 2,5-3 meter. Sorten stammer fra ‘Leonard Messel’ og er svært lik denne. Blomstene en anelse større, med litt dypere rosa farge og 16-18 blomsterblad. April. Oppsto som en tilfeldig frøplante av ‘Leonard Messel’, funnet i 1987 av den amerikanske marineoffiseren Carl Ferris Miller, grunnleggeren av Chollipo Arboretum, Chungcheongnam-do, Sør-Korea. H3-4.

M. x loebneri 'Raspberry Fun'

M. x loebneri ‘Two Stones’.
En “hard to find” kultivar fra August Kehr. Høyde 2,5-3 meter. Noen steder oppført som en stellata, men vekstform og andre trekk indikerer M. x loebneri. Blomstene er større og med bredere tepaler enn hos en typisk stellata, – de er svært vakre og nærmest gardenia-aktige. April. H3-4.

M. Magnolia x loebneri ‘White Rose’. Vel middels stor, “hard to find” loebneri-sort av stor skjønnhet; høyde 3-3,5 meter. I likehet med flere andre kultivarer er dette en frøplante av M. x loebneri ‘Ballerina’. Knopper sart rosa. Utsprungne blomster relativt små, hvite; av og til med hint av lys purpur ved senter av basis. De 22 tepalene er under blomstens fineste stadium nokså opprette, som hos en rose eller en gardenia. Svært fin duft. April. Unge blader bronseaktig grønne, elliptiske; fullt utviklet bladverk mørkegrønt. H4.

M. x loebneri ’Wildcat’. Eksepsjonell, vel middelstor nyere kultivar av M. x loebneri. 3-3,5 meter høy. Knoppene er lys rosa. Utsprungne blomster svært imponerende, “fylte”, 10-12 cm brede, med over 50 tepaler! Hvite med sart rosa skjær. Lett duft! April. Robust og godt loebneri-bladverk, elliptisk til ovalt, skinnende grønt og læraktig; unge blader med bronseaktig skjær. Sorten er hardfør nok til å greie seg i store deler av lavlandet, og slett ikke vrien å få til. Men de komplekse blomstene og tidlig blomstring på bar kvist gjør at en varm og relativt lun vokseplass er å anbefale. I tillegg må tilberedning av jord gjøres etter boka; det krevs vitalitet og kraft til å utvikle slike blomster. Uansett: Konfekt for de som søker det ultimate innen hvite magnolia. Løp og kjøp! H4.

M. x loebneri 'Wildcat'
M. x loebneri 'Wildcat'

M. x soulangeana ‘Alexandrina’. Av den opprinnelige hybriden M. x soulangeana selges det utvilsomt mye variabelt og utrygt materiale. ‘Alexandrina’ er en nokså vanlig kultivar, med bedre farge og også større herdighet. Kultivaren ble introdusert i 1831 av Cels, Montrouge, Paris. Dessverre er flere kloner spredt i handelen. Det blir et nokså opprett tre, med høyde 3-3,5 meter. Blomstene er de typiske tulipanformede, 10 cm store, med 9 tepaler. De er dyp rosa ved basis; fargen sjatteres gradvis over til helt sart rosa ytterst på tepalene; innvendig er blomstene helt hvite. Fin duft. H2-3.

M. x soulangeana ‘Brozzoni’. Gammel sort fra 1873, av enkelte fagfolk og entusiaster regnet som aristokraten blant soulangeana-kultivarene. 2,5-3 meter høy; i unge år eggformet, senere mer kuppelformet. 15-25 cm store eksklusive, smale tulipanblomster med 6-9 tepaler; på slutten åpner blomstene seg og blir skålformede. Fargen er lekkert hvit med rødlig sjattering ved basis. Blomstrer relativt sent; mai. Sorten setter høye krav til klima og voksested; se under ‘Rustica Rubra’. I likhet med andre soulangeana trenger ‘Brozzoni’ en lang vekstsesong og god avmodning for å overvintre trygt i norsk klima. Mer presist er sorten kun aktuell i sone 1 og 2, på svært lune og varme plasser. H2.

M. x soulangeana ‘Lennei Alba’.
Bred, moderatvoksende soulangeana-type; resultat av tilbakekryssing M. x soulangeana x M. denudata. Høyde 2,5-3 meter. Opprinnelse i Sveits 1905; introdusert i handelen av hollendere ca. 1931. Store, formfullendte hvite blomster av stor skjønnhet; kulerunde til pokalformede, med brede, tykke tepaler. April-mai. Duft. Sorten er noe mer hardfør enn andre soulangeana, men setter uansett høye krav til klima og voksested; se under ‘Brozzoni’ og ‘Rustica Rubra’. H2-3.

M. x soulangeana 'Lennei Alba'

M. x soulangeana ‘Rustica Rubra’.
Bred eggformet magnolia, 3-3,5 meter høy; med alderen mer kuppelformet. Karakteristiske, voksaktige, begerformede til nesten kulerunde blomster, – store og svært vakre. 12-15 cm brede, med 9 cm lange tepaler. De er utvendig rosenrøde, innvendig sart rosa til hvite. April-mai. Stort læraktig bladverk. Ovalt, tilspisset. Unge blader olivengrønne; fullt utviklet bladverk dyp olivengrønt til mørk grønt. ‘Rustica Rubra’ er en gammel og meget etterspurt favoritt blant soulangeana-typene; hevdes å ha oppstått i planteskolenæringen i den hollandske byen Boskoop en gang rundt 1893. Sorten har en lang vekstsesong, og krever usedvanlig godt klima og tidlig, varm og lun vokseplass. I klartekst betyr dette sone 1 og 2; fortrinnsvis steder hvor temperaturen sjelden kryper under minus 8-10 grader, selv i harde vintre. – Det tar gjerne et par-tre år eller mer før det blir mye blomster, men det er vel verdt å vente! Dere som f.eks. bor i beste strøk av Sørlandet eller i “Kristtorn-beltet” mellom Bergen og Stavanger, og dertil har en solrik og lun tomt: denne er mye finere enn en standard soulangeana! Hvis ønsket er magnolia med fascinerende store tulipanblomster: Løp og kjøp! H2.

M. x soulangeana 'Rustica Rubra'
M. x soulangeana 'Rustica Rubra'

M. x soulangeana ‘Satisfaction’.
Lekker nyere sort; har vært å finne i handelen i Europa siden 2002. Uklar opprinnelse, – noen kilder hevder den kommer fra Kina, men det er definitivt en soulangeana. Kompakt og attraktiv, nokså slank opprett, nærmest vaseformet vekst. Høyde 2-2,5 meter. Store, elegante blomster, – tulipanformede, voksaktige. Over en livlig rosenrød basis er blomstene utvendig dyp rosa, sjattert over i sart rosa mot spissen av tepalene; innvendig er de hvite. Store, fete vinterknopper, lodne og sølvskimrende. Blomstrer allerede som ganske små planter; det forekommer blomsterknopper på halvmeterstore pinner i planteskolen hos oss. April-mai. Svært rik og årviss blomstring. Tykke, blankt grønne blader; ovale til omvendt eggrunde og nesten helt trill runde, tilspissede. Sorten krever en tidlig, varm og lun vokseplass. Kun aktuell på gode steder i sone 1 og 2, på plasser hvor det nesten aldri er mer enn 8-10 minusgrader de kaldeste vinterdagene. Drømmesort for de som ønsker seg tulipanblomster men har liten hage eller et voksested hvor plassen er begrenset. H2.

M. x soulangeana 'Satisfaction'
M. x soulangeana 'Satisfaction'

M. ‘Blushing Belle’. Høyde 4-5 meter eller mer. Nyere sort signert Dennis Ledvina. Store, skålformede blomster med 12 bredt eggformede tepaler. Utvendig skinnende dyp rosa med mørkere sjattering fra basis; innvendig lysere rosa. Sterk og fin duft. April-mai. Blomstrer rikt allerede som ung plante. H4-5.

Magnolia 'Blushing Belle'
Magnolia 'Blushing Belle'

M. ‘Burgundy Spire’. Smal, søyleformet kultivar fra Dennis Ledvina, 3,5-4 meter høy. Blomstene er først begerformede, senere skålformede, med 8-9 tepaler. Utvendig fløyelsaktig burgunderrøde, innvendig kremhvite. Sideknopper gir forlenget blomstringstid. Mai. H3-4.

M. ‘Cotton Candy’.
Staselig tre; høyde 4-5 meter. Blomstene i stil med M. campbellii, etter manges mening den vakreste av alle magnolia. Eksotiske, “cup and saucer”. Svært store, med 9 brede tepaler; livlig varm rosa utvendig og bare en anelse lysere rosa innvendig. April-mai. En av de beste sortene til Dennis Ledvina. Det tar noen år før det kommer mye blomster, men det er vel verdt å vente. H4.

M. ‘Daybreak’.
Fornem, prisbelønt magnolia fra trollmannen August Kehr; introdusert i 1990. Eiendommelig vakre blomster som er traktformede, over 20 cm brede, med 8-12 blomsterblad. Knopper og halvåpne blomster er rosenrøde med gulgrønne nyanser. Helt utsprungne blomster utvendig dyp rosa med hint av fersken); innvendig sart rosa. Blomstenes forfinede preg høynes ytterligere av vakre markerte årer (tegninger). Meget sterk og fin duft, søtlig med en anelse sitrus. Blomstring i mai, idet treet begynner å grønnes. Bladverket er luksuriøst og eksotisk. Blad store og tykke, blanke, livlig grønne; ovale til nesten helt runde, tilspisset, – og dels med kraftig bølget rand. ‘Daybreak’ utvikler seg på solåpen, god plass til et velvokst, symmetrisk tre med søyleform til slank kjegleform. Høyde 3-3,5 meter. Aktuell sort også i små og middelstore hager. En praktfull magnolia i spennende fargenyanse, og definitivt annerledes enn alle andre. H4.

Magnolia 'Daybreak'
Magnolia 'Daybreak'

M. ‘Galaxy’. Sort med opprinnelse fra William F. Kosar sitt kryssingsarbeid i U.S. National Arboretum, Washington DC, i 1963; introdusert i 1980. Blomstene er spektakulære både i form og farge. Lange purpurrøde knopper. Utsprungne blomster 20-25 cm brede, først begerformede, senere løsere og mer skålformede. 11-12 blomsterblad som er omvendt lansett- til eggrunde og lett dreide. Purpurrøde ved basis, jevnt sjattert over mot purpurrosa ved spissen av blomsterbladene. Innvendig hvitrosa. Svak duft. Blomstring over flere uker i mai, fra den tid nye skudd og blader så vidt kommer til syne. Mørk grønne, læraktige blader, elliptiske til omvendt eggrunde, tilspissede. Robust og voksevillig tre med forbausende god hardførhet til å være en magnolia med så livlig farge, og på toppen av alt med M. liliiflora i genene! Høyde 4-5 meter eller mer. Setter forholdsvis små krav til voksested. Anvendelig i hage og park, – og ikke minst som gatetre. Passer bedre som oppstammet tre enn de fleste andre større magnolia, men kan utmerket fungere også med grener helt nedenfra slik vi helst lager trærne i planteskolen. Kan i likhet med ‘Wada’s Memory’ plantes over store deler av lavlandet i Sør-Norge. H4.

Magnolia 'Galaxy'
Magnolia 'Galaxy'
Magnolia 'Galaxy'

M. ‘Goldstar’. Hardfør gul magnolia fra Phil Savage; kryssing mellom sorter med gener fra M. acuminata var. subcordata og M. stellata. Noe over middels stort tre, med løs, luftg vekst; høyde minst 3,5-4 meter. Unge blader bronsefarget; fullt utviklet bladverk mørkegrønt, elliptisk til ovalt. Blomstene ligner lite på andre gule kulitvarer, – de har tydelig stellata-preg, ca. 10 cm brede med 14 smale tepaler i lys gult; sortsnavnet er således misvisende, men uansett er dette en smallvakker magnolia. Tidlig i blomst, i starten av april og i god tid før bladene, noe som bidrar til å høyne prydverdien ved de delikate blomstene. Tåler også nattefrost i blomstringen bedre enn de fleste andre magnolia. H4.

M. ‘Joli Pompon’.
Kryssing mellom den svært anerkjente, tidlige hvite kultivar ’David Clulow’ og M. sprengeri var. sprengeri; foredlet og introdusert av Philippe de Spoelberch, Arboretum Wespelaar. 4-5 meter høyt tre. Vannliljeaktige, renhvite blomster; 10-15 cm brede, med 12 tepaler. Tallrike, forstørrede, petaloide støvbærere sitter som en rosarød pompon i blomstens midte. Særpreget og utrolig vakker kultivar; foreldrene er begge svært blomsterrike, og avkommet har i tillegg fått blomster som kan tåle litt nattefrost. Nokså smalt, mørkegrønt bladverk. H3.

M. ‘Pegasus’. Distribuert av Hillier Nurseries i England, og lenge kalt ‘Hillier cylindrica’; senere fikk den navnet ‘Pegasus’ av den kjente engelske hagemann Roy Lancaster. Antas å ha oppstått ved kryssing mellom artene M. cylindrica og M. denudata. I unge år vaseformet vekst; med alderen et bredtvoksende, malerisk elegant tre med dels horisontale og overbøyde grener. Høyde 2,5-3 meter. Overveldende rik blomstring. De opprette, duftende, 10 cm lange blomstene kommer på bar kvist og er oppsiktsvekkende vakre, ren hvite med svak purpurrosa base og slank tulipanform; etter hvert blir blomstene traktformede og på slutten med de 6 tepalene tilbakebøyde. Utvikler blomster også fra sideknopper. April. Elliptiske, nokså mørk grønne blader. I september-oktober iøynefallende og attraktive sylindriske røde frukter. Liebhabersort. Omtalt mange steder i litteraturen men lite kjent utenfor fagmiljø, og enn så lenge “hard to find”. H3-4.

Magnolia 'Pegasus'
Magnolia 'Pegasus'

M. ‘Red Baron’. Høyde 4-5 meter. Opprette, traktformede rosenrøde blomster; innvendig hvite med rosa skjær. 9 tepaler som er omvendt smalt eggformede. Duft. April-mai. Bladverket er bredt ovalt. Hardfør magnolia fra Dennis Ledvina; fremtidig hovedsort men foreløpig ikke vanlig i handelen. H4.

M. ‘Roseanne’.
Nyere kultivar signert Dennis Ledvina; 3-3,5 meter høyt tre. Bladverk mørkegrønt, halvblankt, rynkete. Begerformede blomster med 6-8 brede, nesten runde tepaler. Utvendig farge varm lavendelrosa, innvendig sart rosa. Mai. H4-5.

M. ‘Rose Marie’. Høyde 4-5 meter; tre med relativt smal kjegleform. Ganske ny og foreløbig «hard to find» magnolia fra Dennis Ledvina. Store, inntil 25 cm brede, formfullendte blomster med 9 brede tepaler. Blomsten åpner seg dyp purpurrosa. Fullt utsprungne blomster dyp rosa med rosenrød basis, og sjattert mot lysere rosa ytterst; innvendig medium rosa til sart rosa. Fin sitrusaktig duft. Tepalene er vakkert marmorert slik man kjenner det fra ‘Daybreak’ som er en av foreldrene. Blomstringen starter i slutten av april, og fortsetter over flere uker. Blader store, ovale, tilspissede, skinnende mørkegrønne; med tekstur. H3-4.

Magnolia 'Rose Marie'
Magnolia 'Rose Marie'

M. ’Royal Splendor’.
3,5-4 meter høyt tre med relativt smal krone; signert Dennis Ledvina. Traktformede blomster i fortryllende fløyelsaktig farge: livlig rosenrøde med et gyllent skjær, innvendig lys rosa. Senere blekner blomsterfargen til skimrende rosa, fortsatt med et tydelig hint av fersken. 8-9 smalt eggformede tepaler, – de har fasong som en skje som går over i en nær konisk spiss. Den pikante fargen og årer langsetter tepalene leder tanken hen på ‘Daybreak’, som er en av foreldrene. April-mai. Sideknopper gir forlenget blomstringstid. H4-5.

Magnolia 'Royal Splendor'
Magnolia 'Royal Splendor'

M. ‘Simple Pleasures’. Som de foregående en sort fra ‘Dennis Ledvina’. Halvåpne blomster er tulipanformet, purpurrosa til dyp lavendelrosa. På sitt fineste stadium er blomstene utrolig vakre, begerformet til liljeformet; utvendig sjattert fra en dyp lavendelrosa basis over mot lys rosa i spissen av blomsterbladene, – innvendig sart rosa til hvite. Lett duft. Mye blomster allerede på ganske små trær. Blomstringen starter på bar kvist, i slutten av april, og fortsetter mens treet begynner å grønnes. – Flott tre med tykke, struttende grener og skudd. Høyde 4-5 meter. Blankt, læraktig og luksuriøst bladverk. Stort, tykt, bredt elliptisk til ovalt, spisst; dels med lett bølget rand. Trass i sitt nesten eksotisk frodige utseende en meget robust magnolia som avmodner svært godt og ellers viser sikre tegn på å være velegnet i vårt klima. Enn så lenge en «hard to find» sort som kun er kjent i et lite fagmiljø og blant samlere og andre entusiaster. H4-5.

Magnolia 'Simple Pleasures'
Magnolia 'Simple Pleasures'

M. ‘Suishoren’.
Særpreget og vakker magnolia fra Nakamura i Japan; kryssing mellom M. denudata og M. stellata. Elegant, malerisk bredkronet lite tre, 2,5-3 meter høyt. Opprette hvite blomster med lett duft. Først tulipanformede, senere bretter de seg ut til en mellomting av vase- og stjerneform. April. H3.

‘Sundance’. Gul sort introdusert av August Kehr; utvalgt frøplante fra kryssing M. acuminata x M. denudata utført av Joe McDaniel. Velformet bredkronet tre, 3,5-4 meter høyt. Blomster med 9 tepaler, først begerformet, fullt utsprunget skålformet; vakkert lys gul, på slutten kremfarget. April. H3-4.

M. ‘Sunsation’.
En lekker gul magnolia fra August Kehr; etter manges mening noe av det vakreste som har M. acuminata i genene. 3,5-4 meter høyt, opprett, tett forgrenet tre med nokså smal eggform til kjegleform, – med alderen noe bredere. Mørkegrønne blader, – ovale, tilspissede, med tekstur. Tulipan- til begerformede blomster med 12 tepaler. Knopper nesten rent grønne. Halvt utsprungne blomster er ferskenfargede og svært vakre. Indre blomsterblad er gylne med purpurrosa sjatteringer som blir sterkere ned mot basis; ytre blomsterblad chartreuse-farget. De helt utsprungne blomstene er først dyp gule med noe grønt og rosa; senere blekere gule til kremgule. Blomstringen starter på bar kvist og fortsetter over flere uker i mai, mens treet grønnes. H4.

Magnolia 'Sunsation'
Magnolia 'Sunsation'

M. ‘Wada’s Memory’. Mest kjente kryssing med opphav M. kobus og M. salicifolia; introdusert i 1940. Høyde 4-5 meter eller mer. Har fått sitt navn til ære for den japanske botaniker og planteskolemann Koichiro Wada. Hvite, 15-18 cm brede nikkende blomster med en åpen tulipanform og seks brede blomsterblad; mot slutten er blomstene løsere med tepalenes ytre halvdel tilbakebøyd. Duft! April. Blomstene kan være litt floppy de siste dagene av blomstringen, og er knapt så perfekte som hos enkelte andre sorter, – derfor neppe noen stor “hit” for impulssalget i hagesentrene. Men hvilken mengde blomster, – og avstandseffekt! Et hav av blomster hvert eneste år!! – Unge blader er bronsefarget; fullt utviklet bladverk mørk grønt, elliptisk, tilspisset. Treet utvikler normalt en helt jevn kjegleform gjennom de første 20-25 år; med alderen blir det bredere og mer kuppelformet. Anbefales varmt dersom man har plass til et litt større tre, både i park og hage. Jeg har ikke sett mange løvtrær som kan måle seg med dette i form og blomstermengde. En gigant i landskapet! Avmodner svært godt, kan oppnå fin gul høstfarge, og er meget vinterherdig. Kan plantes over store deler av lavlandet i Sør-Norge. H5.

Magnolia 'Wada's Memory'

M. ’ Woodsman’. Magnolia med den mest spesielle farge i hele sortimentet; introdusert av Joe C. McDaniel i 1974. Blomster grønngule til purpurrosa med sjokoladebrune nyanser; innvendig kremgule. Først tulipanformede, senere begerformede, med 9 tepaler. Bladverk glinsende mørkegrønt. Treet er opprett, med nokså kraftig vekst; 4-5 meter høyt eller mer. Historisk betydningsfull, som en av de tidlige brooklynensis-kultivarene; blomsterfargen er eiendommelig og vakker. H4.

M. ‘Yellow Fever’. Nokså ukjent gul kultivar, men en personlig favoritt; seleksjon fra kryssing av M. acuminata x M. denudata. Introdusert av Ken Durio, Opelousas, Louisana ca. 1980. Opprett, godt forgrenet og meget velformet tre; med alderen nokså bredt og kuppelformet. Høyde 3-3,5 meter. 10-12 cm lange, opprette blomster med slank begerform kommer på bar kvist; de har M. denudata sin særegne eleganse. I knopp og halvt utsprunget er de gule med et anstrøk av svak rosa fra basis. Fargen blekner til kremgul og etterhånden elfenbenshvit etter som blomstene åpner seg. Svært lang og rik blomstring. Delikat lett duft av sitron. April-mai. H3-4.