Sortsbeskrivelser Magnolia

Sortsbeskrivelsene er vår eiendom og forbudt å distribuere eller kopiere, helt eller delvis. © Copyright: lilacland.no/A.J. Landsnes.

Størrelse

Sortene er her gruppert etter størrelse. Angitt høyde er regnet 15 (-20) år etter planting, med utgangspunkt i gjennomsnittlig salgsstørrelse for hver enkelt sort. Vekstrate (antatt årlig tilvekst) er beregnet ut fra at voksested og jordbunnsforhold er «etter boka».

Blomstringstid

Navnesorter av Magnolia kobus, M. stellata, M. x kewensis og M. x loebneri blomstrer alle tidlig, på bar kvist; normalt i april i vårt klima. Denne gruppen er etterfulgt av sorter som starter blomstringen rett før de vegeterer; dette gjelder f.eks. kultivarer av M. x soulangeana. For visse andre sorter starter blomstringen idet nye skudd og blader bare så vidt er kommet til syne; i første halvdel av mai.

Hardførhet

De fleste av våre magnolia kan plantes i sone 3 eller bedre. Noen av de mest robuste greier fint sone 4 også, og kan til og med forsøkes på svært gode steder i sone 5. Vi oppfordrer alle kunder til å rådføre seg med oss mht. endelig valg av sort.

Terminologi

Blomstene på magnolia har ikke separate kronblad og begerblad (eng. petal og sepal) slik som de fleste andre blomster. Blomsterbladene har fått navnet «tepal» i botanisk terminologi. Betegnelsene blomsterblad og tepal er brukt om hverandre i sortsbeskrivelsene.

Det staselige bladverket hos Magnolia har en prydverdi som er i en klasse for seg blant løvfellende busker og trær. Dessuten er det stort mangfold innen bladenes utseende, og nettopp derfor er dette viet mye oppmerksomhet i sortsbeskrivelsene. De som er måtelig interessert får bære over med den noe omstendelige botaniske terminologien.

Gruppe 1. Små magnolia.

Høyde ca. 2-3,5 meter.

sieboldii ‘Colossus’. Utvalgt navnesort av M. sieboldii signert August Kehr. Den er større enn arten i alle deler av planten. Store, skålformede, svært vakre renhvite blomster med dyp rød til kastanjebrun midte. På samme busk sees både enkle og «fylte» blomster, – de siste med inntil 18-20 tepaler. Svært fin duft. Juni-juli, med et noe mindre flor på ettersommeren. Utpå høsten dekorative røde frukter. Krever halvskygge og veldrenert, noenlunde jevnt fuktig jord. For samlere og hagefolk som «har alt».

stellata ‘Alixeed’. Nyere sort av M. stellata fra Brincka Cross Gardens i Indiana; kan minne mer om en M. x loebneri. Begerformede til skålformede blomster med mange, forholdsvis brede, opprette blomsterblad. Lys rosa, senere sart rosa. Sterk og fin duft! April. Blader elliptiske til ovale, mørk grønne, nokså blanke. «Hard to find», dvs. sjelden vare.

stellata ‘Kikuzaki’. En liten ballerina av en stjernemagnolia med svært tidlig og rik blomstring. Blomstene er først sart rosa, senere hvite. Små og yndige, 5-8 cm brede, skålformede, med 25-30 smale blomsterblad. Duft! April. Kan etter ønske formes som et lite tre eller en bred busk. Lun, varm vokseplass anbefales.

stellata ’Royal Star’. Knoppene er blek sølvaktig rosa. Hvite, 10-12 cm brede skålformede blomster med 25-30 smale blomsterblad. Duft! Tidlig blomstring i april. En middelstor, tettvokst og fingrenet stjernemagnolia med typisk stellata-bladverk; langt, smalt, lansettformet til elliptisk. Opprinnelse fra planteskolen hos J. Vermeulen & Sons, Long Island, NY, rett etter andre verdenskrig. Nokså vanlig i handelen fra 80-tallet, og blant fagfolk regnet som den mest robuste og hardføre stellata. Like attraktiv når den blir formet til en bred busk som et lite tre. Rik og årviss blomstring. Populær hovedsort som aldri svikter.

x loebneri ‘Encore’. Blomster med stellata-preg. Sart rosa i knopp. Utsprungne blomster med 20-25 nokså smale tepaler; disse er hvite med med et hint av rosa i senter og base. Gullgule støvbærere. Duft! April. Tettvokst, lubben liten nyere loebneri-sort fra August Kehr. Foruten de sedvanlige endeknopper dannes også blomsterknopper langsetter grenene, – en egenskap som gir en usedvanlig rik blomstring. Kan formes som busk eller tre, avhengig av voksested og omgivelser.

x loebneri ‘Mag’s Pirouette’. Særdeles velskapte, “fylte”, inntil 10 cm store blomster med spesiell kamelia-preget form; hvite med sart rosa base. Ca. 25 tepaler, – de ytre er kortere enn de indre. Sterk og fin duft! April. Meget vakkert, elliptisk mørkegrønt bladverk med tekstur og lett glans; unge blader bronsefarget. Kan formes som busk eller lite tre; bred, opprett vekst.

x loebneri ‘Powder Puff’. Knapt middels stor, staselig magnolia fra den nye generasjon loebneri-sorter. I likhet med ‘Encore’ signert den legendariske foredler August Kehr fra Hendersonville, North Carolina. Vakre, «fylte», pomponaktige hvite blomster med 18-25 tepaler. Duft! April. Tett forgrenet, meget kompakt vekst; lar seg forme som busk eller lite tre. Robust mørkegrønt loebneri-bladverk; elliptisk, spisst.

x soulangeana ‘Satisfaction’. Lekker nyere sort; har vært å finne i handelen i Europa siden 2002. Uklar opprinnelse ifølge kilder, men det er definitivt en soulangeana. Kompakt og attraktiv, nokså slank opprett, nærmest vaseformet vekst. Store, elegante blomster, – tulipanformede, voksaktige. Over en livlig rosenrød basis er blomstene utvendig dyp rosa, sjattert over i sart rosa mot spissen av tepalene; innvendig er de hvite. Store, fete vinterknopper, lodne og sølvskimrende. Blomstrer allerede som ganske små planter; det forekommer blomsterknopper på halvmeterstore pinner i planteskolen hos oss. April-mai. Svært rik og årviss blomstring. Tykke, blankt grønne blader; ovale til omvendt eggrunde og nesten helt trill runde, tilspissede. Sorten krever en tidlig, varm og lun vokseplass. I likhet med andre soulangeana trenger ‘Satisfaction’ en lang vekstsesong og god avmodning for å overvintre trygt i norsk klima. Mer presist er sorten kun aktuell i sone 1 og 2 pluss de aller beste strøk i sone 3, – steder hvor det nesten aldri er mer enn 8-10 minusgrader de kaldeste vinterdagene. – Drømmesort for de som ønsker seg tulipanblomster men har liten hage eller et voksested hvor plassen er begrenset.

Gruppe 2. Middels store magnolia.

Høyde ca. 3-4,5 meter.

cylindrica ‘Bjuv’. Særpreget magnolia oppstått i den svenske magnolia-pionér Karl Evert Flinck sin hage i Selleberga, Bjuv, øst for Helsingborg, – fra frø av M. cylindrica høstet i Kina for Arnold Arboretum. ‘Bjuv’ har opprette, nokså små blomster med slank vaseform. De er hvite, – utvendig med brede, dyp purpurfargede striper fra basis. Disse er sjattert over mot hvitt og avsmalnende mot tuppen av de 6 tepalene. Sorten ble registrert og introdusert i 1995 av den fremragende dendrolog Vicomte Philippe de Spoelberch, grunnleggeren av Arboretum Wespelaar i Haacht utenfor Brussel.

kobus ‘Norman Gould’. Kultivar med opprinnelse i Wisley Garden, Royal Horticultural Society sitt hovedkvarter i Woking sør for London. Tykke, pelskledde vinterknopper som er gullskimrende før de brister tidlig på våren. Koppformede, delikat renhvite blomster med 8-9 brede, avrundede blomsterblad; helt utsprungne blomster nokså flate. April. Kompakt, moderatvoksende, nokså stivt opprett tre med middelstort, mørkegrønt bladverk. Ovalt, markant rynkete. ‘Norman Gould’ synes å være mer enn middels næringskrevende, men er ellers hardfør, riktblomstrende og pålitelig. Blomstrer godt fra tidlig alder. Selv om den har vært svært lenge i handelen er sorten pussig nok lite kjent.

kobus ‘Rogow’. Hardfør kobus-type fra Rogow arboret i Polen. Blomstene har 9-12 blomsterblad, og er først traktformede; senere mer åpne. Hvite med adskillig mer fremtredende purpurrosa striper utvendig enn hos selve arten. Fargen er sterk purpurrød ved basis av blomsterbladene, – stripene blir gradvis smalere og til slutt blek rosa lengst ut mot spissen. Duft! April.

x loebneri ‘Ballerina’. ‘Ballerina’ var en tid min favortt-magnolia. Sorten var å finne i handelen en periode på 80- og 90-tallet, men har senere blitt mer eller mindre borte. Den er i dag mest kjent som forelder til nyere loebneri-kultivarer. Det er en middelstor magnolia, i størrelse og form omlag som den mer kjente ‘Leonard Messel’. Den har hvite blomster med over 30 tepaler. Sterk, fin duft.

x loebneri ‘Donna’. En loebneri-sort som er lite kjent; synes kun å være distribuert i den mest seriøse faghandelen. Middelstort, spesielt fingrenet og velformet tre. Svært store og forførende vakre blomster. Flate, 15-18 cm brede, med 12-13 brede, buede blomsterblad som blir tilbakebøyde mot slutten. Duft! April. Lange, prektige, dyp mørkegrønne blader. Elliptiske, spisse, – med mye tekstur og svakt bølget rand. Har nokså lang vekstsesong og krever gode forhold: en særdeles velvalgt, tidlig og solvarm vokseplass, – pluss humusrik jord helt etter boka. Fremragende «hard to find» magnolia med loebneri-gruppens aller største blomster.

x loebneri ‘Leonard Messel’. Sorten har opprinnelse fra Nymans Garden i Sussex tidlig på femtitallet. Blomstene ligner stjernemagnolia. De er 12-13 cm brede, traktformede, med 10-12 smale tepaler; disse blir etter hvert tilbakebøyde etter som blomsten åpner seg helt. Knoppene er lys purpurrøde; åpne blomster utvendig purpurrosa, innvendig sart rosa. April. Blomsterfargen påvirkes noe av klima og temperatur, og kan bli mer intens i varmt vær. Lange, elliptiske, mørkegrønne blader; unge blader bronseaktig grønne. Fingrenet, tett vekst; som ungt tre med bred kjegleform, med alderen bredere og mer kuppelformet. – Usedvanlig hardfør, riktblomstrende og pålitelig sort. Har sparsomt med duft, men til gjengjeld mange andre kvaliteter, f.eks. blomster som tåler mer nattefrost enn andre sorter. ‘Leonard Messel’ er høyt verdsatt av fagfolk verden over. En av de absolutt beste magnolia i handelen i dag, og et trygt valg også for uerfarne hagefolk.

x loebneri ‘Raspberry Fun’. Sorten stammer fra ‘Leonard Messel’ og er svært lik denne. Blomstene en anelse større, med litt dypere rosa farge og 16-18 blomsterblad. April. Oppsto som en tilfeldig frøplante av ‘Leonard Messel’, funnet i 1987 av den amerikanske marineoffiseren Carl Ferris Miller, grunnleggeren av Chollipo Arboretum i Sør-Korea.

x loebneri ’Wildcat’. Eksepsjonell, vel middelstor nyere kultivar av M. x loebneri. Knoppene er lys rosa. Utsprungne blomster svært imponerende, hvite og “fylte”, 10-12 cm brede, med over 50 tepaler! Lett duft! April. Robust og godt loebneri-bladverk, elliptisk til ovalt, skinnende grønt og læraktig; unge blader med bronseaktig skjær. Hardfør nok til å greie seg i store deler av lavlandet, men de komplekse blomstene og tidlig blomstring på bar kvist gjør at en varm og svært lun vokseplass er å anbefale. I tillegg må tilberedning av jord gjøres helt etter boka; det krevs trivsel og kraft til å utvikle slike blomster. Uansett: Konfekt for de som søker det ultimate innen hvite magnolia. Løp og kjøp!

x soulangeana ‘Brozzoni’. Gammel sort fra 1873, av noen regnet som aristokraten blant soulangeana-kultivarene. 15-25 cm store eksklusive, smale tulipanblomster med 6-9 tepaler; på slutten åpner blomstene seg og er mer skålformede. Fargen er lekkert hvit med rødlig sjattering ved basis. Blomstrer relativt sent; mai. Sorten setter høye krav til klima og voksested; se under ‘Rustica Rubra’.

x soulangeana ‘Lennei Alba’. Bred, moderatvoksende soulangeana-type; resultat av tilbakekryssing

x soulangeana x M. denudata. Opprinnelse i Sveits 1905; introdusert i handelen av hollendere ca. 1931. Store, formfullendte hvite blomster av stor skjønnhet; kulerunde til pokalformede, med brede, tykke tepaler. April-mai. Duft. Sorten setter høye krav til klima og voksested; se under ‘Rustica Rubra’.

x soulangeana ‘Rustica Rubra’. Karakteristiske, voksaktige, begerformede, nesten kulerunde blomster, – store og svært vakre. 12-15 cm brede, med 9 cm lange tepaler. De er utvendig rosenrøde, innvendig sart rosa til hvite. April-mai. Stort læraktig bladverk. Ovalt, tilspisset. Unge blader olivengrønne; fullt utviklet bladverk nokså mørk grønt. ‘Rustica Rubra’ er en gammel og meget etterspurt favoritt blant soulangeana-typene; hevdes å ha oppstått i planteskolenæringen i den hollandske byen Boskoop en gang rundt 1893. Sorten har en lang vekstsesong, og krever godt klima og tidlig, varm og lun vokseplass. I klartekst betyr dette sone 1 og 2 pluss de aller beste strøk i sone 3; fortrinnsvis steder hvor temperaturen sjelden kryper under minus 8-10 grader, selv i harde vintre. – Det tar gjerne et par-tre år eller mer før det blir mye blomster, men det er vel verdt å vente! Dere som har en solrik og lun tomt nær fjorden og vil ha magnolia med fascinerende store tulipanblomster: Løp og kjøp!

‘Daybreak’. Fornem, prisbelønt magnolia fra August Kehr; introdusert i 1990. Eiendommelig vakre blomster som er traktformede, over 20 cm brede, med 8-12 blomsterblad. Knopper og halvåpne blomster er rosenrøde med gulgrønne nyanser. Helt utsprungne blomster utvendig dyp rosa med hint av fersken); innvendig sart rosa. Blomstenes forfinede preg høynes ytterligere av vakre markerte årer (tegninger). Meget sterk og fin duft, søtlig med en anelse sitrus. Blomstring i mai, idet treet begynner å grønnes. Bladverket er luksuriøst og eksotisk. Blad store og tykke, blanke, livlig grønne; ovale til nesten helt runde, tilspisset, – og dels med kraftig bølget rand. ‘Daybreak’ utvikler seg på solåpen, god plass til et velvokst, symmetrisk tre med søyleform til slank kjegleform. Aktuell sort også i små og middelstore hager. En praktfull magnolia i spennende fargenyanse, og definitivt annerledes enn alle andre.

‘Pegasus’. Funnet i Hillier Gardens i England. Antas å ha oppstått ved kryssing mellom artene M. cylindrica og M. denudata. I unge år vaseformet vekst; med alderen et bredtvoksende, malerisk elegant tre med dels overbøyde og overhengende grener. Overveldende rik blomstring. De opprette, duftende, 10 cm lange blomstene kommer på bar kvist og er oppsiktsvekkende vakre, ren hvite med svak rosa base og slank tulipanform; etter hvert blir blomstene traktformede og på slutten med de 6 tepalene tilbakebøyde. Utvikler blomster også fra sideknopper. April. Elliptiske, nokså mørk grønne blader. I september-oktober iøynefallende og attraktive sylindriske røde frukter. Liebhabersort. Omtalt mange steder i litteraturen men lite kjent utenfor fagmiljø i England, og “hard to find”.

’Royal Splendor’. Flott tre med relativt smal krone; signert Dennis Ledvina. Traktformede blomster, utvendig rosenrøde til rosa, innvendig lysere rosa. 8-9 smalt eggformede tepaler, – de har fasong som en skje som går over i en nær konisk spiss. Vi mangler foreløpig detaljkunnskap, men vet at sorten er meget hardfør og har grunn til å tro at dette blir en fremtidig hovedsort.

‘Suishoren’. Særpreget og vakker magnolia fra Nakamura i Japan; kryssing mellom M. denudata og M. stellata. Elegant, bredkronet lite tre. Opprette hvite blomster med lett duft. Først tulipanformede, senere bretter de seg ut til en mellomting av vase- og stjerneform.

Gruppe 3. Over middels store magnolia.

Høyde 4-5 meter eller mer.

kobus ‘Isis’. Ny og interessant navnesort av M. kobus, funnet i Ungarn. Har stivt opprette grener og smal søyleform som gjør sorten glimrende egnet som gatetre og i bomiljøer hvor plassen er begrenset. Høyde 5-7 meter, bredde 1,5-2 meter. Hvite, typiske kobus-blomster, først vase- til liljeformet, – senere mer åpne, inntil 10 cm brede. April. Mye blomster allerede på små trær. Unge blader bronsefarget; fullt utviklede blader mørk grønne, elliptiske til ovale, spisse. Kan anvendes både som elegant oppstammet tre eller som ren søyleform med grener helt ned til bakken.

kobus ‘White Swan’. Seleksjon av Magnolia kobus, utvalgt i Rogow arboret i Polen. Mye mer blomsterrik enn arten, og i motsetning til denne blomstrer den fra tidlig alder og årvisst. Ren hvit traktformet til liljeformet blomst. Duft! April. Robust bladverk, – elliptisk til ovalt, spisst. Dette er en glimrende kobus som er helt ukjent utenfor et lite fagmiljø i Polen. Et svært staselig og velformet, tettvokst tre. Kan med fordel velges istedenfor den i litteraturen hyppig beskrevne M. kobus var. borealis.

x kewensis ‘Iufer’. Sorten har opprinnelse i Iufer Nursery, Salem i staten Oregon, og er populær i Oregon og British Columbia. Røde støvdragere gjør de skinnende hvite blomstene spektakulære. Ca. 15 cm brede stjerneformede blomster med 9 nokså smale tepaler som er omvendt eggrunde, spisse. Duft med hint av sitrus. April. Flott tre med slank pyramidal vekst. Det smale bladverket viser tydelig slektskap med M. salicifolia, den ene av foreldrene. Bladverk og bark har markant anis-duft.

x kewensis ‘Wada’s Memory’. Mest kjente kryssing med opphav M. kobus og M. salicifolia. Har fått sitt navn til ære for den japanske botaniker og planteskolemann Koichiro Wada. Hvite, 15-18 cm brede nikkende blomster med en åpen tulipanform og seks brede tepaler; mot slutten er blomstene løsere med tepalenes ytre halvdel tilbakebøyd. Duft! April. Blomstene kan synes litt slappe de siste dagene av blomstringen, og er knapt så perfekte som hos enkelte andre sorter, – derfor neppe noen “hit” for impulssalget i hagesentrene. Men hvilken mengde og avstandseffekt! Et hav av blomster hvert eneste år!! Unge blader er bronsefarget; fullt utviklet bladverk mørk grønt, elliptisk, tilspisset. Treet utvikler normalt en helt jevn kjegleform gjennom de første 20-25 år; med alderen blir det bredere og mer kuppelformet. Anbefales varmt dersom man har plass til et litt større tre, både i park og hage. Jeg har ikke sett mange løvtrær som kan måle seg med dette i form og blomstermengde. Avmodner svært godt, kan oppnå fin gul høstfarge, og er meget vinterherdig. Kan plantes over store deler av lavlandet i Sør-Norge, og prøves på gode steder i sone 5.

x loebneri ‘Merrill’. Den største av loebneri-kultivarene. Sorten har opprinnelse fra Arnold Arboretum, Boston, Massachusetts, – i tiden rundt annen verdenskrig. Hvite, 12-15 cm store skålformede blomster med 15 relativt brede tepaler. Lett duft. April. Bladverket er læraktig mørkegrønt, robust. Veletablert, svært pålitelig hovedsort som er brukt her i landet siden siste halvdel av 70-tallet. Det kan virke som om deler av bransjen har mistet interesse for ‘Merrill’, men det er vel fordi de ikke følger med i timen, eller bare er opptatt av nyheter av varierende kvalitet. Vakre hvite magnolia-blomster går heldigvis aldri av moten. Under solåpne gode forhold en staselig eggformet “bamse” av et tre; med alderen noe bredere og mer kuppelformet.

‘Blushing Belle’. Nyere sort signert Dennis Ledvina. Store, skålformede blomster med 12 bredt eggformede tepaler. Utvendig dyp rosa med mørkere sjattering fra basis; innvendig lysere rosa. Sterk, fin duft. Mai. Blomstrer rikt allerede som ung plante.

‘Cotton Candy’. Store blomster med 9 brede tepaler; medium rosa både utvendig og innvendig. Blomstene i stil med M. campbellii. Mai. Man mener at dette er en av de beste sortene til Dennis Ledvina. Med sikkerhet en fremtidig hovedsort, men foreløbig “hard to find”.

‘Galaxy’. Sort med opprinnelse fra William Kosar sitt kryssingsarbeid i U.S. National Arboretum, Washington DC, tidlig på sekstitallet. Blomstene er spektakulære både i form og farge. Lange purpurrøde knopper. Utsprungne blomster 20-25 cm brede, først begerformede, senere løsere og mer skålformede. 11-12 blomsterblad som er omvendt lansett- til eggrunde og lett dreide. Purpurrøde ved basis, jevnt sjattert over mot purpurrosa ved spissen av blomsterbladene. Innvendig hvitrosa. Svak duft. Blomstring over flere uker i mai, fra den tid nye skudd og blader så vidt kommer til syne. Mørk grønne, læraktige blader, elliptiske til omvendt eggrunde, tilspissede. Robust og voksevillig tre med forbausende god hardførhet til å være en magnolia med så livlig farge. Setter forholdsvis små krav til voksested. Anvendelig i hage og park, – og ikke minst som gatetre. Kan i likhet med ‘Wada’s Memory’ plantes over store deler av lavlandet i Sør-Norge.

‘Red Baron’. Opprette, traktformede rosenrøde blomster; innvendig hvite med rosa skjær. 9 tepaler som er omvendt smalt eggformede. Duft. Mai. Bladverket er bredt ovalt. Hardfør magnolia fra Dennis Ledvina; fremtidig hovedsort men foreløpig ikke vanlig i handelen.

‘Rose Marie’. Ganske ny og ‘hard to find’ magnolia fra Dennis Ledvina. Store, inntil 25 cm brede, formfullendte blomster med 9 brede tepaler. Rosenrød ved basis; fargen videre dyp rosa sjattert mot lysere rosa ytterst; innvendig lys rosa til sart rosa. Petalene er vakkert marmorert slik man kjenner det fra ‘Daybreak’ som er en av foreldrene, og blomsterfargen en nyanse mer rosa enn denne. Blomstringen starter først i mai, og fortsetter over mange uker. Blader store, ovale, tilspissede, skinnende mørkegrønne; med tekstur.

‘Simple Pleasures’. Som foregående en sort signert ‘Dennis Ledvina’. Halvåpne blomster er tulipanformet, purpurrosa til dyp lavendelrosa. På sitt fineste stadium er blomstene utrolig vakre, begerformet til liljeformet; utvendig sjattert fra en dyp lavendelrosa basis over mot lys rosa i spissen av blomsterbladene, – innvendig sart rosa til hvite. Lett duft. Mye blomster allerede på ganske små trær. Blomstringen starter idet nye skudd og blader er så vidt synlige, normalt i første halvdel av mai. Flott tre med tykke, struttende grener og skudd. Blankt, læraktig og luksuriøst bladverk. Stort, tykt, bredt elliptisk til ovalt, spisst; dels med lett bølget rand. Trass i sitt nesten eksotisk frodige utseende en meget robust magnolia som avmodner svært godt og ellers viser sikre tegn på å være velegnet i vårt klima. Enn så lenge en «hard to find» sort som kun er kjent i et lite fagmiljø og blant samlere og andre entusiaster.

‘Sunsation’. En lekker gul magnolia fra trollmannen August Kehr. Tulipan- til begerformede blomster med 12 tepaler. Knopper nesten rent grønne. Halvt utsprungne blomster er ferskenfargede og svært vakre. Indre blomsterblad er gylne med purpurrosa sjatteringer som blir sterkere ned mot basis; ytre blomsterblad chartreuse-farget. De helt utsprungne blomstene er først dyp gule med noe grønt og rosa; senere blekere gule til kremgule. Blomstringen starter på bar kvist og fortsetter over flere uker i mai, mens treet grønnes. – Opprett, tett forgrenet tre med nokså smal eggform til søyleform, – med alderen noe bredere. Mørkegrønne blader, – ovale, tilspissede, med tekstur.

‘Yellow Fever’. Nokså ukjent gul kultivar, men en personlig favoritt; seleksjon fra kryssing av M. acuminata x M. denudata. Introdusert av Ken Durio, Opelousas, Louisana ca. 1980. Opprett, godt forgrenet og meget velformet tre; med alderen nokså bredt og kuppelformet. 10-12 cm lange, opprette blomster med slank begerform kommer på bar kvist; de har M. denudata sin særegne eleganse. I knopp og halvt utsprunget er de gule med et anstrøk av svak rosa fra basis. Fargen blekner til kremgul og etterhånden elfenbenshvit etter som blomstene åpner seg. Svært lang og rik blomstring. Delikat lett duft av sitron.