Om A.J. Landsnes

A.J. Landsnes er en planteprodusent og hage faghandel med spesialiteter, og henvender seg primært til hageeiere som ønsker litt mer enn det man får i et vanlig hagesenter. Av sortiment, kvalitet, kunnskap og service. Her er ingen fysisk butikk, – salg foregår ved rådgivning på telefon og epost.

Alt fra kjapp rådgivning og salg av enkeltplanter til pakkeløsninger hvor vi gjør skreddersøm etter kundes ønsker, f.eks. av en frittvoksende hekk, en skråning, en sitteplass eller et inngangsparti.

Planteskolen drives av Arild Johan Landsnes, 72 år gammel pensjonist, med litt hjelp fra nærmeste familie. Virksomheten har en ambisiøs og svært seriøs profil, og hver enkelt kunde får håndplukket ferskvare fra et stort varelager. Unike jordblandinger og langtidsvirkende gjødsel i pottejorden gir en kvalitet som er vanskelig å matche. Og prisene er moderate. For å skape økt interesse rundt produktene har vi av og til gode tilbud på sorter vi har mye av.

Selve konfekten hos oss er  magnolia og storblomstrede syriner, hvor vi har gleden av å tilby sortiment i verdensklasse. Til enhver tid er det minst 30-40 ulike sorter syriner i produksjon. Vi lager også ca. 20 sorter magnolia, – noen av de aller beste for norsk klima. De som ønsker planter til det meste av hagen vil ellers finne et kresent utvalg av prydbusker, buskroser og stauder. Om høsten også blomsterløk. Utover dette selger vi profesjonelle produkter av jordforbedringsmidler og plantenæring.

Se ellers info under Kontakt og Hvordan handle.

Historikk

A.J., det er meg, Arild Johan Landsnes. Jeg er en 72 år gammel pensjonist. Egentlig en musiker- og kunstnersjel, men skjebnen ville at jeg skulle velge et liv med planter for park og hage. Og at tangenter og fingerpicking ble hobby istedenfor yrke.

Jeg har bakgrunn fra Landsnes Planteskole i Asker, som min far etablerte tidlig på sekstitallet. Vi husker tiden som gullalderen i den norske planteskolenæringen. Det var stor økonomisk vekst i landet; byggevirksomhet, – store hager og store skråninger.

Med fremveksten av hagesenterkjedene på åttitallet ble det plutselig ikke så stas lenger, – det var ikke en sånn gartner jeg ville være. Isteden fant jeg utfordringer i å fordype meg i bøkene. Det ble stort sett et par nye emner hver vinter. Planteskolegartnere som er drevet av lidenskap har gjerne faser. For meg har det vært koniferer (barvekster), Rhododendron, moderne roser, historiske roser med tilhørende stauder, bunndekkestauder, Hosta, pioner, Clematis, små vårblomstrende løkvekster, syriner, Wisteria (blåregn) og Magnolia. Omtrent i den rekkefølgen. Og da har jeg kun tatt med det grøvste. Estetikk og landskapsdesign har vært fellesnevneren hele veien.

Mot slutten av åttiårene overtok jeg som eier av planteskolen, og på bakgrunn av utviklingen i bransjen falt det naturlig å videreutvikle virksomheten med spesialiteter av mange slag. Dette førte med seg en om mulig enda sterkere passion for faget, og uttallige studieturer til planteskoler, parker og hager i utlandet.

Tidlig på nittitallet, under den romantiske bølgen, fikk jeg idéen om å lage en mellomting av plantekatalog og bok, på fint papir og med bilder ingen hadde sett maken til. Jeg hadde et mellomformatkamera den gangen, og tok noen ganske bra bilder selv. For å sette en spiss på layout og helhetsinntrykk kjøpte jeg også bilder fra kjente engelske hagefotografer. Jeg har gjort mye feil i min tid som hagemann, men her viste timingen seg å være riktig. «Roseentusiasten» ble trykket på forsommeren 1995, og ble en suksess vi ikke kunne drømme om. Tekstene hadde jeg dog brukt mer tid på i dag, skal jeg være ærlig.

Noen år etter årtusenskiftet merket man at hageinteressen i Norge var på nedad, og markedet endret seg dramatisk.

Høsten 2008 begynte vi på et samarbeid med investorer for å utvikle eiendommen i Gamle Drammensvei til leiligheter. Og etter fem år med strabaser ble ferdig godkjent prosjekt solgt til utbygger på forsommeren 2013.

Men: I årenes løp har gleden ved å lage egne planter bare blitt større og større, spesielt fordi man på et tidspunkt fant ut at det gikk an å lage vel så fine planter selv som det man fikk kjøpt. Ikke fordi jeg er så mye smartere enn alle andre. Neida, – sånt handler mest om å finne idéelle pottestørrelser, tilpassede jordblandinger og rett plantenæring. Kanskje også litt om å være perfeksjonist med konkurranseinstinkt. Og å ha teft for gode sorter.

Som 70-åring ble fristelsen til å sette i gang på ny for stor, og jeg etablerte planteproduksjon på leid areal i Lier, i nærheten av der jeg bor. Det er en utsøkt glede både for kropp og sjel å lage egne planter fra bunnen av og følge dem frem til salgbar vare.

Med alderen kommer en videre forståelse og ydmykhet for hele faget, – selv om man har lært noe mer enn sin ABC vil det alltid være ting å undres over og utforske. Å dele interessen med likesinnede er også gjevt. På møter i internasjonale «horticultural societies» har jeg fått venner fra arboreter, botaniske hager, universiteter og planteskoler verden over. Noen av bildene på nettsiden er tatt ved slike anledninger.

Cicero: “If you have a garden and a library, you have everything you need”.